Tanker om demokrati og dømming

Motinnlegg til kritikk av Seniortankens innlegg om rettssikkerhet for idrettsutøvere (Publisert i Stavanger Aftenblad 2017.03.31)

Einar O. Landa har et innlegg i Aftenbladet 27. mars med tittelen: Seniortankens tanketomme tanker om doping». Det er riktig det Landa skriver om Wada at organisasjonen ble stiftet av idrettsbevegelsen for å fremme koordinere og overvåke kampen mot doping. Problemet oppstår når: «… Wada-koden gir den enkelte utøver det absolutte ansvar for å opptre innenfor regelverket.»
Her er det et demokrati-underskudd. Demokratiet skal utøve sin makt i et tredelt system: En lovgivende, en utøvende og en dømmende.
Wadas oppgave er å fremme antidopingarbeidet ved å kontrollere. Til det har de akkreditert nasjonale laboratorier som skal gjøre jobben for dem. Dersom Wada i tillegg påtar seg å sette strafferammer og å utmåle straff, har de gått ut over det grunnleggende demokratiske prinsipp, selv om de har fått mandat til dette fra den internasjonale idrettsbevegelsen (inkl. IOC).
Prinsipielt galt
Wada-koden om at hele ansvaret påligger utøveren, er prinsipielt galt fordi de to andre instansene i demokratiet blir fritatt. Det kommer tydelig fram i Johaug-saken ved at skiforbundet ikke innrømmer noen form for ansvar. Også skiforbundets hjelpere (trenere, leger etc.) frikjennes. Et lite lysglimt ser vi fra Sverige der skiforbundet har satt forbud for legene mot kjøp av medisiner, annet enn i Sverige. Dette lysglimtet ser vi ikke i Norge. Forbundets informasjonsplikt er utøvet ved hjelp av en video. Det holder ikke, det er ansvarsunndragelse.
Det er helt greit at idrettsbevegelsen har sitt eget system for domfelling, men de må i så fall kunne utøve sin makt uavhengig av den lovgivende makt og den utøvende makt. Å ta dette over til det sivile rettsapparat kan ikke rette opp den prinsipielle feilen som er gjort ved å gi Wada-koden den utformingen den har fått.
Enkelte nasjoner har bygd ut et system der doping blir både utøvd og skjult ved hjelp av «kamuflasje-medisiner». Etter hvert som kontrollen av doping har utviklet seg til «mikron-nøyaktighet», fikk vi oppleve «skjulingen» av misbruk under siste OL skjedde ved at prøvene ble manipulert. Her kommer Wada-koden til kort, fordi prøve-manipuleringen bare kan skje gjennom et system. Her må arkitekten bak manipuleringen stilles til ansvar. Ansvaret for dette kan bare den som har gitt WADA mandat ha, ikke Wada selv og heller ikke den enkelte utøver.
Demokratiets kvalitet
Demokratiets styrke ligger i tredelingen. Når noen i systemet delegerer for mye makt får vi et demokrati-underskudd. Pressen er utpekt til «Den fjerde statsmakt». Også idrettsbevegelse må kunne stå til rette for maktmisbruk, unnfallenhet og mangel på demokrati.
Idrettsbevegelsen må bygge opp ny autoritet ved å skape tillit til rettferdighet og demokrati i antidopingarbeidet.

Hjalmar Sunde
Kjell Traa
Torvald Sande
Ivar Sætre
Gunnar Berge
Jostein Soland
Åsleik Rannestad