Euphemia og strømprisens forbannelse
Dette innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad den 15.januar 2025
Verden er som kjent full av paradokser som når strømprisen styres av en «datakraft» – en såkalt algoritme – kalt Euphemia, etter en gresk gudinne for lovord og positivitet. Men eufemismer brukes i vår tid ifølge Wikipedia for å unngå å snakke om emner som kan anses som negative og pinlige, eller for «å dempe, myke eller bagatellisere alvoret i storstilt urettferdighet». Slik tilslører våre folkevalgte diskusjonen om vår tids viktigste samfunns-infrastruktur: prising av elektrisk energi.
Slik settes strømprisen
Prisen på elektrisk energi i Sør-Norge styres nettopp av Euphemia og når stadig nye høyder. Kraftkablene til Europa er mest i søkelyset, men de er ikke kjernen i forklaringen. Våre folkevalgtes forklaringer spriker uten at de tilsynelatende makter å forstå – og derfor formidle forståelsen av – de kreftene som styrer strømprisen. Slik bagatelliseres alvoret i den storstilte urettferdigheten vi alle opplever med de vanvittige prissvingningene. Disse skyldes primært hvordan prissettingen på elektrisk energi skjer – gjennom algoritmen Euphemia.
En algoritmeer en nøyaktig beskrivelse av hvordan en serie av beregningsoperasjoner skal utføres for å komme fram til et resultat.
Figuren nedenfor viser skjematisk hvordan Euphemia fungerer, med data som daglig mates inn i algoritmen og strømpris ut som resultat.

Euphemia er børsstyrt
Som børser ellers, er kraftbørsen innstilt på profittmaksimering.
I kraftforsyning gjelder det som kalles «Merit order» av kraftkilder, dvs. en rangering av kraftleverandører etter prisen som tilbys i markedet.
I et klassisk «Merit order»-system, vil det være slik at strømleverandørene med lavest marginalkostnad slippes først ut i markedet, og de dyreste marginalprodusentene kommer sist.
Dette kalles «Economic dispatch» (økonomisk levering), hvor hensikten er å minimalisere strømkostnaden.
I det europeiske kraftmarkedet gjelder motsatt. Dette er børsstyrt ut fra prinsippet hvor det er den dyreste marginalprodusenten, som setter prisen. Denne gjelder for alle leverandører, uavhengig av hva disse har tilbudt.
Fram til rundt 2019 fungerte det norske kraftmarkedet greit, med rimelig stabile priser, fastsatt på strømbørsen Nord Pool. Men etter at Nord Pool ble solgt til de internasjonale børsene Euronext/Nasdaq, og Norge ble en del av det europeiske kraftmarkedet, oppsto priskaoset som vi nå lever med.
Legger vi så til at netteiere også skal tjene best mulig – og ikke minst hvordan meglere og strømspekulanter påvirker markedet, blir sluttresultatet høyest mulig kraftpris. Dermed vil stat og kommuner i Norge få inntekter som langt overskrider kostnadene for el-produksjonen som tilfellet er i dag. Disse er langt høyere enn den strømstøtten – og går til AS Norge som med sitt «Oljefond» på kr. 20.000 milliarder renner over av penger. Mens «folk flest» mener å leve i en dyrtid.
På høy tid med forandring
Dersom vi fortsatt skal ha et europeisk kraftmarked hvor Norge er med, bør det skje fundamentale endringer.
Euphemia må endres radikalt, blant annet ved følgende reformer:
- Må ta hensyn til forbrukerne, bedrifter, samfunnsøkonomi og miljø, herunder:
- Dyreste marginalprodusent må ikke lenger sette prisen for alle, dvs. vi må over til klassiske «Merit order» og «Economic dispatch»-system, som forklart ovenfor.
- Norge kan fastholde på sin tilslutning til Nord Pool, men må sette en makspris på strøm til forbrukere og næringsliv – for eksempel 50 øre/kwt.
Dette er samfunnsøkonomisk mulig ettersom norsk krafteksport vil følge
Nord Pools uttalte mål om profittmaksimering – og dermed tilføre Statskassen ytterligere kapital.
Overordnet må gjelde at elektrisk energi er vår tids viktigste samfunns-infrastruktur hvor stabil, forutsigbar og rimeligst mulig pris må gjelde, fritt for børsspekulasjon.
Denne erkjennelsen må våre folkevalgte ta innover seg snarest – til beste for befolkningen og næringslivets konkurransekraft.
Kjell Traa, Hjalmar Inge Sunde, Jostein Soland, Ivar Sætre