Museumsbygget som forsvant?
Dette innlegget kommenterer forslaget i neste års statsbudsjett om å stoppe utvidelsen av Arkeologisk museum i Stavanger, og ble publisert i Stavanger Aftenblad den 27.oktober 2021 under tittelen “Hvorfor skal nybygget ved Arkeologisk Museum stoppes?”
Innlegget er kun signert av ett medlem i Seniortanken, men er diskutert i plenum, der et flertall ga sin tilslutning.
*******************************
I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2022 er det stopp for Arkeologisk museum (AM)ved Universitetet i Stavangers (UiS) formidlings- og magasinbygg. Og videre: det er null tilføringer til de øvrige museumsprosjektene i Rogaland.
AM ble i 2009 et eget fakultet ved UiS, og samme året ba Kunnskapsdepartementet Statsbygg om å sette i gang et forprosjekt. Arkitektkonkurranse ble gjennomført og forprosjekt levert og nybygget omtalt i Statsbudsjettet for 2015. I 2020 mottok AM 3,5 mill. kroner til oppdatering av prosjektet
AM måtte naturlig nok ha store forhåpninger til Solberg-regjeringens budsjett for 2022. Men nei. «Regjeringa foreslår ikkje å gå vidare med nytt bygg for Arkeologisk museum i Stavanger».
Hva har skjedd? Med et nybygg ved et universitetsmuseum som sitter på noen av landets største samlinger fra førhistorisk og historisk tid? Diskusjonen om medisinerstudiet ved UiS sitter ferskt i minnet…
Universitetsmuséene
I 1975 ble AM skilt ut fra Stavanger Museum og flyttet til Frue Meieris tidligere bygg fra 1925.
I 1995 fikk muséet et tilbygg med klart dokumentert behov for ytterligere utvidelse. I 2009 ble AM et universitetsmuseum ved UiS.
Riksrevisjonen fastslo i to rapporter fra 2002 og 2008 universitetsmuséenes behov for nybygg, med senere oppfølging med St.melding nr. 15 (2007-2008): «Tingenes tale». Så langt har Bergen fått 1 mrd., Tromsø Museum får et bygg til 1,5 mrd. og Vikingskipmuséet har en kostnadsramme på 2,1 mrd. Mens Stavanger har fått stopp for et bygg til 394 mill. med startbevilgning på 20 mill. AM må fortsette sitt virke i Frue Meieris lokaler fra 1925 med ansvar for noen av landets rikeste funn – i utdaterte lokaler.
Landets rikeste funn
Rogaland var ett av de første isfrie områdene i landet. Regionen ble et knutepunkt mellom sør og nord, øst og vest. Den mangfoldige kystnaturen ga godt levegrunnlag for jegere og sankere – dokumentert med 10.000 år gamle funn. De første sporene etter jordbruksfolk fins også. Landets største funn fra bronsealderen forteller om kontakten med Kontinentet: romerske glassbeger, bronsekjeler og omsmeltet gull viser dette.
Rogaland har en stor del av de eldste runeinnskriftene, og de to eldste skipsgravene i landet ved kongssetet Avaldsnes fra inngangen til vikingtiden. Her stod Hafrsfjordslaget, og rogalendinger reiste i viking til de britiske øyer og på oppdagelsesferder til Island, Grønland og Vinland. Landets største konsentrasjon av plyndringsgods fra Irland er funnet her, og ingen andre steder fins det flere reiste steinkors som viser at kristendommen kom spesielt tidlig til Rogaland.
Utfordringen
går til Stortinget og vår nye regjering: AM trenger tidsmessige magasiner slik at de uerstattelige gjenstandene fra vår felles fortid kan oppbevares på en forsvarlig måte. Og kan formidles i dag og til nye generasjoner. Rogaland leverer noen av landets mest opplysende bidrag til vår felles historie. Nye avsnitt skrives med stadig nye funn.
«Det forunderlige med livet er at det må leves forlengs, men forstås baklengs», skriver Søren Kierkegaard. Det er denne egenforståelsen arkeologene gir oss, og som våre folkevalgte må sikre kan føres videre. Og ikke stoppe historien om et nybygg før det er ferdigstilt: «I verdens rikeste land…» Her vi ikke ser oss råd til å sikre forståelsen av egen fortid.
Skal vi finne oss i å bli påført en «mental fattigdom», i den sentrale regionen for norsk verdiskapning – i dag som i tidligere tider…?
Jostein Soland