Kjære ungdom – verden kan reddes!

Dette innlegget, om debatten rundt Greta Thunberg, ble publisert i Stavanger Aftenblad (nettutgaven) den 18.oktober 2019.

Klimaopprøret blant ungdom, har ganske fortjent fått enorm oppmerksomhet. De unge føler reell klimafrykt, fordi den voksne generasjonen, særlig representert ved politikere, er mest opptatt av såkalte symboltiltak.

Offisiell klimapolitikk er basert på anbefalingen fra FNs klimapanel, om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader.
Det er både tvil og tro knyttet til grunnlaget som denne anbefalingen er basert på.
Fra vårt senior-ståsted: en pragmatisk tilnærming, ved å legge til grunn “føre-var-prinsippet”, er noe de fleste støtter, forutsatt at tiltakene som iverksettes er fornuftige og  gjennomførbare.

Hjelper det som hittil er gjort?

Ifølge en nylig FN-rapport har globale utslipp av CO2 ikke gått ned i det siste ti-året, men tvert om bare fortsatt å øke. 

Dette er et stort paradoks, på bakgrunn av all innsats, alle pengene som er brukt og, ikke minst, at verdenssamfunnet har kunnskap, teknologi og ressurser forøvrig, til å nå målet om utslippsreduksjon.

Tidligere miljøkriser

Verden har i nyere tid opplevd to alvorlige miljøkriser, som vi kan høste lærdom og inspirasjon fra, til å mestre dagens klimautfordringer.

– Sur nedbør var på 1970 -og -80 – tallet regnet som den største miljøtrusselen vi sto overfor.

Årsaken var forbrenning av svovelholdig kull og tungolje. Konsekvensen var skogsdød, omfattende skader på bygninger og sterk forsuring av vassdrag, med stor fiskedød til følge.
Takket være omfattende tiltak som ble iverksatt, med blant annet streng regulering av svovelinnholdet i brensler, er idag svovelutslippene redusert med 80-90 prosent.
Ettervirkningene er fortsatt her, for det tar tid før naturen er i balanse.

– I 1985 ble det oppdaget at ozonlaget i den øvre delen av atmosfæren, som beskytter oss mot farlig ultrafiolett stråling, var i ferd med å bli brutt ned.
Klor fra det som kalles KFK-gasser (klorfluorkarboner), som tidligere ble benyttet i kjøleskap og  sprayflasker, ble raskt avdekket som årsak til at det oppsto hull i ozonlaget. I 1989 ble den verdensomfattende Montréal-protokollen satt ut i livet, med forbud mot bruk av KFK-gasser.

Nå, 30 år etter, er den gode nyheten av ozonlaget er i rask bedring og vil være fullt ut “reparert” 

i løpet av noen ti-år.

Konklusjonen blir altså at mennesket er i stand til å snu en utvikling som går i feil retning. Erfaringen tilsier at det tar tid, fordi alle endringer i naturen går langsomt.

Verden trenger mye mer karbonfri elektrisk strøm
Alle er enige om at elektrifisering er det viktigste tiltaket for å oppnå utslippsreduksjon som monner, men forutsatt at all ekstra strøm som trengs, må være karbonfri.
Mange tror at dette enkelt kan løses ved å bygge ut stadig mer vind -og solkraft. Men det er ikke realistisk, for stabile strømleveranser kan bare oppnås ved rimelig balanse mellom uregelmessig strøm (fra vind og sol), og regulerbar kraft, som idag dekkes av fossil varmekraft, vannkraft og kjernekraft.

Forutsatt at fossil varmekraft må reduseres drastisk, oppstår et stort gap i behovet for ny karbonfri kraft. Dette gapet kan realistisk sett bare fylles av ny kjernekraft.
Problemet er at majoriteten av dagens voksne generasjon er imot kjernekraft, mest ut fra gammel frykt for stråling og hendelser, som har lite å gjøre med neste generasjon av kjernekraft som er under utvikling.

Dagens ungdom må vise vei videre

Den store utfordringen for dagens ungdom, er hvordan vi kan dreie fokus bort fra frykt til mer fakta -og handlingsbasert klimapolitikk. 

Et godt seniorråd til dagens ungdom er derfor å tilegne seg best mulig kunnskap om teknologi og løsninger som gir reelle resultater.
Dette bør også innbefatte neste generasjon kjernekraft (“elefanten i rommet”), i stor grad ledet an av unge entusiastiske teknologer, med potensial til å forsyne verden med ubegrenset mengde utslippsfri kraft og varme.

Verden kan “reddes” av nytt ungdommelig mot og initiativ. 

Seniortanken

Kjell Traa, Gunnar Berge, Torvald Sande, Jostein Soland, Hjalmar Inge Sunde, Egil H. Grude