Stort potensial for energisparing i Europa

Innlegg publisert i Stavanger Aftenblad 26.mars 2022, under tittelen “Moderne varmepumper må inn og panelovner ut!“.

Kravet om økt energieffektivitet gjentas til stadighet i skrift og tale, men sørgelig lite skjer. 
I Europa sløses det enormt med gass, tilsvarende som vi i Norge sløser med elektrisk energi.
«Syndebukken» er i første rekke direkte bruk av høyverdig energi (gass og strøm), til alminnelig oppvarming av hus og hjem, hvor energitapet er dømt til å bli enormt.
Bak den vanvittige sløsingen med energi som stadig pågår, er det en gigantisk skjult energiressurs som er klar til å bli høstet, og som langt overgår mye av satsingen på nye energiformer. 
Årsaken til at dette ikke er forstått, skyldes mangel på elementær kunnskap om både energi som sådan, samt hvilke begrensninger og muligheter som er knyttet til utnyttelse av energi.

EU kan spare mye gass.

Krigen i Ukraina har satt søkelyset på EUs avhengighet av russisk gass.
 EU importerte nær 350 Bcm (milliarder standard m3) gass i 2021, hvorav 155 Bcm fra Russland. Medregnet egenproduksjonen av gass, er totalforbruket i EU rundt 400 Bcm/år.
Nær 40 % av gassforbruket i EU går til sektoren «residential» (hus og hjem), i hovedsak til oppvarming, som igjen betyr elendig utnyttelse av gassens energi.

Utnyttelse av gass handler ikke bare om å hente ut ren varmeenergi, men også å utnytte gassens potensielle energi best mulig. 
Dette er tilsvarende som når vann i et høydebasseng inneholder potensiell energi som kan utnyttes i vannkraft, mens vannet i en stille elv inneholder lite potensiell energi. 
Varmen (kaloriene), som strømmer ut fra en gasskamin kan sammenliknes med vannet som flyter nedover i en elv.
 Det er denne enkle forståelsen av hva energi egentlig er, og hva den består av, som er så vanskelig å begripe for mange.

 Ved å fase ut direkte bruk av gass til oppvarming, til fordel for elektrisk drevne varme-pumper, viser et enkelt regnestykke at EU har mulighet til å spare minst 90 Bcm/år, som er nær tilsvarende dagens norske gasseksport til EU, eller omlag 60 % av nåværende gassimport fra Russland (basert på tall for 2021).
Forutsetningen for dette regnestykket er strøm fra gasskraft med antatt 50 % virkningsgrad (termisk) og bruk av varmepumper som gir 4 – 5 kWh varme per kWh el som tilføres.
 Som ekstra bonus vil en slik reduksjon i gassforbruk, også bety nær 10 % reduksjon i EUs utslipp av CO2.

EUs fortsatte satsing på gassdistribusjon til hus og hjem (på sikt med ambisjon om å erstatte naturgass med hydrogen), parallelt med strømforsyning, er ressursødende, uøkonomisk og ren anakronisme.

Norge kan spare mye elektrisk strøm


Mer enn 20 % av strømproduksjonen i Norge (totalt 153 TWh i 2021), går til oppvarming (panelovner, varmtvannstanker, elkjeler), hvor romoppvarming utgjør den langt største andelen. 
Direkte bruk av strøm til oppvarming ved 20 – 25 ºC innetemperatur, er ytterst tapsbringende, som følge av at strømmens potensielle energi (100 % energikvalitet), kun simpelt degraderes til energikvaliteten ved romtemperatur (6,8 % teoretisk v/ 20 ºC inne og 0 grader ute).
Forskjellen i energiutbytte kan illustreres slik:
- 1 kWh el gjennom en panelovn avgir i løpet av en time 1kWh som varme (kalorier)
- 1 kWh el er nok til å kjøre 5 – 6 km i en elbil

. Besparelsen som kan oppnås ved å fase ut direkte elektrisk oppvarming med moderne varmepumper, vil kunne bli minst 10 – 15 TWh per år. 
Første skritt på veien for å oppnå dette, kan være å avvikle all bruk av panelovner i nybygg.
Men vil det skje?

Seniortanken
Kjell Traa
, Gunnar Berge
, Hjalmar I Sunde
, Egil H Grude,
Torvald Sande
, Njål Kolbeinstveit, 
Jostein Soland