Det er vannkraften som skaper verdier

Kommentar til innlegg i Stavanger Aftenblad 7.september 2017, av 7 ordførere om hvordan vindkraftkommuner kan få del i det de mener er verdiskapingen fra vindkraft. Publisert i Stavanger Aftenblad 14.september 2017.

Vannkraftens verdiskaping er i samme størrelsesorden som statens skatteinntekter.

Energi er en sentral del av vår infrastruktur. Klima er viktig å forstå og å håndtere riktig. Miljø er avgjørende for vår videre eksistens. Det hersker usik- kerhet i alle disse tre områdene. Usikkerhet i så viktige spørsmål virker split- tende på oss alle.

Den politiske viljen og vår evne til å handle blir lammet. Mange av de hand- lingene vi utfører i dag, virker mot sin hensikt.
Hva gjør vi?
Vi krangler på et snevert grunnlag som for det meste bygger på synsing. Faglig solide synspunkter blir framstilt i for snevre rammer. Den samfunnsnyttige helheten forsvinner i støyen.
Fundamentet for samfunnsøkonomien ble skapt av Adam Smith. Han var i utgangspunktet professor i etikk. Han ga en viktig advarsel til utviklingen av samfunnsøkonomien: Spesialiserin- gen måtte ikke gå i en slik retning at av- standen mellom produsent og kjøper ble for stor. Den ville gi rom for egois-
me. Denne egoismen har vi fått, og den er satt i system.
Fra Isac Newton og fram til i dag har vi hatt en eventyrlig teknisk utvikling. En viktig forutsetning er at ulike fag- områder har fått full frihet til å utvikle stadig smalere spesialiteter. Vi har landet på månen, og vi har en digital kom- munikasjon som er i rivende utvikling. Men: Vi har ikke blitt flinkere i tverrfag- lig samarbeide. Veien videre må bygges på innsikt og samspill.
Vi må tenke og handle helhetlig, og vi må sette samfunnets interesser først. Ordet visdom er i ferd med å bli en raritet. En helhetlig samfunnsetisk tenk- ning burde ligge til grunn for politiske løsninger, dvs. basert på visdom. Vis- dom er ikke noe en kan lese seg til – men som en må leve seg til.
Subsidier i alle ledd
I Aftenbladet torsdag 7. september er det et debattinnlegg av syv ordførere i kommuner som huser vindmøller. De etterlyser kommunens del av verdiska- pingen. Kommunene kan være glade for at de slipper å bidra til den subsidi- eringen staten gir vindkraften. På Høg-Jæren har staten betalt 513 millioner i subsidier til bygging av veier og fundamenter. Problemet er at vindmøllene ikke skaper noen samfunnsøkonomiske verdier. All bygging, drift og vedlike-
Veien videre må bygges på innsikt og samspill.
hold av vindmøller bygger på subsidier i alle ledd. (Vi betaler alle for dem bl.a. gjennom den nettleien som stadig flere stiller spørsmålstegn ved.) Men noen «luringer» kan skumme den økonomiske fløten av denne subsidiepolitikken, og de selger eierforholdet til bedrifter som ikke betaler skatt i Norge. Dette er en energipolitikk som tapper Norge for både økonomi og troverdighet.
Det er vannkraften som leverer 100 prosent regulerbar kraft, som skaper verdier. Vannkraftens verdiskaping er i samme størrelsesorden som statens skatteinntekter.
Utdeling av utbytte til eierne (stat og kommuner) sammen med skattleggin- gen er nå blitt så omfattende at det ikke er penger igjen til bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftverk. Vannkraften er blitt en melkeku, samtidig som vindkraften er et formidabelt subsidiesluk.
«Lov å bruga ved»
Når syv av distriktets ledende politikere blir blendet av smarte forretningsfolk og en subsidiebasert energipolitikk, så er det på tide å etterlyse Klepp kom- munes paragraf 0: «Det er lov å bruga ved». Subsidier kan brukes til å hjelpe gründere opp av «blodbadet», og andre som er i en økonomisk klemme. Men, subsidier er ikke egnet til å skape verdier av subsidiert energiproduksjon som undergraver vår reneste energi – vannkraften.

Jostein Soland, Kjell Traa, Ivar Sætre, Hjalmar Sunde, Åsleik Rannestad og Torvald Sande.