Innledning

Etter 85 år med fred, stiger krigsfrykten igjen blant folk. Igjen bevilges penger til Forsvaret og den sivile beredskap. Igjen spekuleres det i om vi har tilfluktsrom og luftvern, akkurat som i 1940. Her er for mange likheter til at befolkningen er bekvem.

En tysk suksesshistorie

Den tyske historien er en suksesshistorie. Som del av den tyske Operasjon Weserübung gjennomførte tyske fly- og fallskjermstyrker et vellykket angrep mot den strategisk viktige flyplass på Sola. I løpet av et par timer var et ynkelig flyplassforsvar nedkjempet, flyplassen sikret av fallskjermstyrkene og ryddet. Sjøflyhavnen var tatt uten kamp. Jageren Ægir i Stavanger var senket. Neste fase, en storstilet overføring av soldater fra 193. divisjon kunne påbegynnes. Til sammen landet over 2000 mann med fly på Sola den 9. april. Det var en luftbro verden tidligere knapt hadde sett maken til. Marsjen mot Stavanger startet så snart man hadde reorganisert. Madlaleiren var forlatt. Kl. 1400 ble det sendt melding til general von Falkenhorst. Sola, Madla og Stavanger er tatt. Litt senere dro oberst von Beeren til ordfører og politimester i Stavanger for å orientere dem om at ny ledelse var på plass og hva som nå skulle skje. 

En norsk tragedie

Fra norsk side fortonet det hele seg på en helt annen måte. Militærhistorisk forening Rogaland har beskrevet dette og kalt kampen om flyplassen for de tapte muligheters øyeblikk. 

I tiden før 9. april hadde det vært en rekke rekognoseringer og øvelser i distriktet. De norske offiserene var ikke ukjent med mulig tysk bruk av fallskjermsoldater. Derfor hadde flyplassen fått en spesiell betydning. Det var øvet med forutsetninger om fallskjermangrep mot flyplassen. Et stykke på vei kan vi si at øvingsforutsetningene var slik som det tyske angrepet kom til å virke den 9. april. Oppdraget til den 55 år gamle avsnittssjefen oberst Spørcks, var å etablere et fremskutt forsvar. Sola flyplass skulle forsvares seigt. Han var personlig uenig i oppdraget han hadde fått av sin general i Kristiansand. Obersten var redd for at hans styrker skulle bli fanget i en rottefelle i stavangerområdet og var i tvil om Stavanger by kunne ofres i en motstandskamp. Dette har nok bidradd mye til at hans bataljon fra Infanteriregiment 2 var ute av stand til å motsette seg angrepet. Han hadde tidlig sendt en tropp for å forsvare flyplassen og en tropp til Egersund. Resten av styrken var tidlig på morgenen klar til avmarsj fra Madlaleiren. Kl. 0615, før noe tysk angrep på Stavangerhalvøya, ble resten av bataljonen satt i marsj til Sandnes og Oltedal. Obersten fulgte etter. Han og bataljonen var under forflytning da angrepet på flyplassen kom og ute av stand til å gjøre noe som helst.

De flybare flyene på Sola var ca. kl. 0800 klar til å ta av. En sveit med Fokkere kom greit av sted akkurat før det tyske angrep startet. Tre Caprioni bombefly forsøkte å ta av, to kom i luften, det ene med skader. Det tredje kom ikke i luften pga. bombenedslag. Den ene Capronien fortsatt østover, den andre landet på en nødflyplass ved Opstad på Jæren. 

Refleksjoner

I ettertid kan man gjøre seg mange refleksjoner. Det er imidlertid klart at hadde obersten disponert sine fåtallige styrker annerledes, så ville tyskerne møtt en helt annen motstand på Sola flyplass. Hans frykt for et overveldende angrep gjorde at han ikke så de muligheter som ligger i å utnytte mulighetenes øyeblikk. Ellers gikk det meste galt sett med norske øyne. Samarbeid mellom hær, sjø og luftforsvar fungerte ikke, de taktiske disponeringer var i beste fall uheldige og den tyske overraskelsen total.

Det har vært rettet kritikk mot de norske disposisjoner. De som skrev historien om Rogaland og angrepet på Sola, har vært forsiktig med det selv om det i ettertid er mye å undres over.  Norge hadde i 1940 et særdeles forsømt forsvar. Hastverksbevilgninger like før krigsutbruddet kom for sent til å ha noen betydning. Likevel kan riktige disposisjoner på rett tid, gjøre en betydelig forskjell. Det så vi på Oscarsborg da oberst Eriksen beordret ild mot Blücher og på Midtskogen da en gruppe soldater stanset et tysk forsøk på å ta Konge og regjering i Elverum. Vi så det ikke på Sola.

85 år etter har vi igjen krig i Europa. Midt-Østen står i brann og i det fjerne Østen hersker stormaktsrivaliseringen. USA gir ikke samme trygghetsfølelse blant nordmenn som tidligere. Vi forsøker å styrke det norsk Forsvar som har blitt ekstremt forsømt i de siste 30 år. Det er greit å håpe på det beste. Det er ennå bedre når vi vet at vi har en militær og sivil beredskap godt forberedt og intakt.  

Hjalmar Inge Sunde, Njål Kolbeintveit, Kjell Traa, Øyvind Nordsletten, Gunnar Berge, Egil Harald Grude, Ivar Sætre