Verdenspolitikk og fornybar energi

Kommentar til artikkel i Stavanger Aftenblad den 3.juli om fornybar energi. Publisert i Aftenbladet den 9.juli 2017 med tittelen “Misforståelser om fornybar energi”.

Aftenbladet skriver i en leder 3. juli om en verden uten olje, basert på en rapport fra en “workshop” holdt tidligere iår, arrangert av IRENA (the International Renewable Energy Agency) og Utenriksdepartementet. Det er god grunn til å ta mye av det som står i denne rapporten med en stor klype salt. Særlig gjelder dette forestillingen om at fornybar energi skal dekke 30-45% av verdens energibehov i 2035 eller 2040 og 50-70% i 2050. Det er helt urealistisk. Fornybar energi utgjør idag rundt 10% av verdens energibruk, og av dette utgjør vannkraft rundt 7%, bygd ut gjennom 100 år. Resten dekkes av fossile brensler og kjernekraft.

Rapporten baserer seg ikke på tradisjonelle prognoser over sannsynlig utvikling av energitilgangen i verden, men baserer seg på såkalt “backcasting” (til forskjell fra prognoser eller “forecasting”), som betyr å starte med et ønsket mål (i dette tilfellet at global temperaturstigning skal begrenses til 2 ºC) og deretter “regne” seg bakover til hvor mye fornybar energi som må fases inn i verdens energimiks over tid. Nødvendig økning i fornybar energi som rapporten annonserer, må i hovedsak komme fra sol og vind (slik rapporten må tolkes), ettersom “modern forms of energy” (les elektrisk strøm) er en forutsetning for bærekraftig utvikling, ifølge rapporten.

Det er vanskelig å se for seg en vesentlig økning i variabel strømproduksjon fra sol og vind, uten at nødvendig grunnlastkapasitet er tilgjengelig, men dette er overhodet ikke nevnt i rapporten. Idag er slik grunnlast i hovedsak dekket av kull, olje, gass, vannkraft og kjernekraft, men ved å fase ut en stor del av fossile brensler, slik rapporten forutsetter, betyr det at ny kjernekraft må inn til erstatning.
Mange vil nok argumentere mot dette, ved å sette sin lit til at ny teknologi for lagring av fornybar kraft vil komme oss i møte, men dette blir trolig bare en mager trøst, hvis en ser realistisk på proporsjonene i verdens energibehov.

Konklusjonen må bli at rapporten som Aftenbladet langt på vei lovpriser, mest baserer seg på en lek med tall, fra forskere uten tilsynelatende særlig dyp innsikt i hvordan energisystem fungerer.

Kjell Traa
Ivar Sætre
Gunnar Berge
Torvald Sande
Hjalmar I. Sunde

SENIORTANKEN