Urealistisk framtidstro

Leserinnlegget nedenfor ble publisert i Stavanger Aftenblad den 25.november, under tittelen “Utviklingen innen havvind går i feil retning“.

Innlegget ble på forhånd ikke diskutert i Seniortanken, og var sendt inn av 3 medlemmer, uten å nevne Seniortanken. Aftenbladet knyttet innlegget direkte til Seniortanken, og endret overskriften, uten konsultasjon med forfatterne.

************************

Innlegget ble kommentert av Per Thorvik i Aftenbladet den 1.desember: Her

Kommentaren ble besvart i et innlegg i Aftenbladet den 4.desember: Her

************************

Vi oversvømmes med reportasjer om hvor bra havvind skal bli for Norge. Et flertall av norske politikere, og til og med NHO og finansnæringen, synes å være overbevist om at havvind skal kunne erstatte den gradvis avtagende petroleumsvirksomheten med mange og verdiskapende arbeidsplasser.

Forkjemperne trenger kanskje en bøtte kaldt vatn over hodet. Den britiske økonomiprofessoren Gordon Hughes bidrar med mye kaldt vatn i en artikkel nylig (Wind Power Economics – Rhetoric and Reality).

Hughes har samlet data for vindkraftprosjekt over en 20-årsperiode, fra selskap i Danmark og UK. Resultatet burde være til stor bekymring.

Vindkraft på land har vært en moden teknologi i over 15 år. Det hevdes at kostnadene (CAPEX) har sunket, men Hughes finner at de har steget jevnt, fra rundt 1,2 million britiske pund pr. megawatt (MGBP/MW) ved en installert effekt på 500 MW til 1,7 MGBP ved 15000 MW.

For vindkraft til havs har CAPEX steget tilsvarende, fra 2,0 MGBP/MW ved 500 MW til omkring 5 MGP/MW ved 20000 MW. Det ene feltet med flytende installasjoner, Hywind Scotland, har en CAPEX på 9 MGBP/MW. CAPEX har steget med 15% for hver dobling av installert effekt, og en viktig grunn til økt CAPEX er nye utbygginger på dypere vann. 

Samme utvikling er tydelig for driftskostnader (OPEX). For turbiner installert i 2008 økte OPEX fra 45000 GBP/MW første driftsår til vel 60000 GBP/MW i det tolvte driftsåret. For turbiner installert i 2018 ventes at OPEX øker fra 75000 GBP/MW første driftsår til 100000 GBP/MW i det tolvte.

Installasjoner på dypt vann, installert i 2018 ,ventes å få en OPEX på 200000 GBP/MW det første driftsåret, og 360000 GBP/MW i det tolvte.

For bunnfaste turbiner >2MW til havs har 40% av turbinene feilet og må repareres før 2 år har gått, og etter 10 år 80%. Hughes konkluderer med at en planlagt levetid på 25-30 år er økonomisk helt urealistisk.

Kriegers Flak er et prosjekt til havs bygd av svenske Vattenfall. Om det sier Hughes at prosjektet har alle kjennetegn på en finansiell katastrofe, og spør om Vattenfall forstår hva de holder på med.

Det er sett på to scenarier for et prosjekt i UK, Triton Knoll, med en CfD (Contract for Difference). For begge er driftsoverskuddet mindre enn finansielle kostnader for alle driftsår.

Det er velkjent at europeiske regjeringer aktivt promoterer finansiering av grønne prosjekt. Hughes mener dette presset undergraver deres fundamentale plikt til å beskytte stabiliteten i det finansielle systemet. Dette ligner på boligboblen i USA under Bill Clinton, der bankene ble presset til å gi lån uten sikkerhet, og som skapte finanskrisen I 2008.

Systemkostnader for strøm etter at den er levert fra vindkraftverk blir sjelden tatt med. Dette betales av vanlige strømkunder. Hughes konkluderer at en betydelig del av vindkraften er meget kostbar, og uten verdi for samfunnet.

Ifølge Hughes vil det bli uunngåelig med offentlige inngrep for å redde vindkraftselskap og finansielle institusjoner fra konkurs. Som følge av dette må andre næringer belage seg på at strømprisene i 2030 er 3-4 ganger så høye som i dag.

Grunnen til vindkraftutbygging er frykt for klimaendringer. UK og EU betyr her lite, og resultatet avhenger av hva som gjøres i Kina, USA og India. Spesielt Kina og India er nok bare interessert i valg som samsvarer med både økonomisk vekst og miljømål. At teorien om økt global oppvarming grunnet CO2 er under sterkt press, og kan være gal, skal ikke berøres videre her.

Kanskje er det likevel håp for verden, dersom sterke krefter innser at kjernekraft er løsningen om en skal gå bort fra fossiler. Det er interessant at for mange kjernekraft økes levetiden fra 40 til 80 år, og noen kan kanskje fungere i over 100.

I UK og Finland er det under bygging to kjernekraftverk, med effekt hhv. 3200 og 1600 MW. Inkludert store kostnadsoverskridelser, er CAPEX for disse hhv. 6 og 4 MGBP/MW, langt mindre enn for det første flytende havvindprosjektet, Hywind Scotland (9 MGBP/MW). 

I UK går det mot bygging av Sizewell C (3200 MW). Det planlegges som en kopi av Hinkley, med betydelig lavere kostnader.

Det er på tide ansvarlige politikere innser hva som er på spill.

Ivar Sætre, Kjell Traa, Torvald Sande

**************

REFERANSER

Gordon Hughes: https://www.thegwpf.com/wind-power-economics-rhetoric-and-reality/

Gordon Hughes: https://www.ref.org.uk/ref-blog/365-wind-power-economics-rhetoric-and-reality

Manhattan Institute: https://www.manhattan-institute.org/dismal-economics-offshore-wind-energy

Gordon Hughes/John Constable: https://briefingsforbritain.co.uk/the-costs-offshore-wind-power-blindness-and-insight/

CO2-følsomhet: https://www.klimarealistene.com/2020/11/11/bagatellmessig-klimafolsomhet/