Sykehuset og Universitetet er sant

Dette innlegget er skrevet av Gunnar Berge som kronikk i Rogalands Avia 28.12.2018.
Gunnar Berge er medlem av Seniortanken, men dette innlegget er skrevet for egen regning.

Byggingen av det nye sykehuset på Ullandhaug er i gang. Så langt synes det meste å være i henhold til plan. Når bygget står ferdig i 2023 vil det bety et klart bedre tilbud for oss som bor i området og for alle ansatte. Det er vanskelig å tenke seg noe mer fornuftig å bruke penger på enn dette.
Beslutningen om å bygge på Ullandhaug var omstridt, men det ser heldigvis ut til å være glemt. Nå jobber alle for et mest mulig vellykket prosjekt.
En grunn for å velge Ullandhaug var mulighetene for tettere samarbeid med universitetet (UiS) og forskningsmiljøene der oppe. Dette ser vi utslag av allerede. Helse Vest besluttet i siste styremøte før jul å støtte søknaden fra Helse Stavanger om et tilleggslån på 56,4 millioner for å dekke investeringskostnadene knyttet til simulerings- og undervisningsareal. Det er lagt til grunn at UiS inngår en avtale med Helse Stavanger om å leie om lag 1.200 kvadratmeter i 25 år, i samsvar med nedbetalingstida for lånet.
Helse Stavanger har avtale med Universitetet i Stavanger om utplasseringspraksis for bachelorstudenter i sjukepleie, i tillegg til studenter ved ulike masterløp. Det er per i dag 300 studenter som årlig tas opp på sjukepleierstudiet. I løpet av de tre årene studiet varer vil det følgelig være 900 studenter ved Stavanger Universitetssjukehus. Sykepleiestudentene er 3-4 av 5 praksisperiode ved SUS.
Universitetet i Stavanger har uttrykt sterkt ønske om egna lokaler til ferdighetstrening der pasientene er, i tillegg til simuleringsmulighet, og videre er det ønskelig at arealene er en integrert del av sjukehuset. Det gjelder for alle helsefagstudenter.
Vi er mange som gleder oss over at byggingen av det nye sykehuset nå er godt i gang. Det koster naturligvis, men jeg tror de fleste vil være enige i at det er nødvendig. Behovet for helsetjenester øker hele tiden, ikke minst som følge av at vi blir flere eldre, men også fordi vi simpelthen blir flere.
Jeg er også overbevist om at det store flertallet av befolkningen mener at vi er best tjent med at vi har et offentlig helsetilbud. Lik tilgang på helsetjenester en grunnmur i den norske velferdsstaten.
På denne bakgrunn er det gledelig at omfattende byggeprosjekter er i gang innenfor hele Helse Vests ansvarsområde. Stavanger er det største, men også i Fonna, Bergen og Førde er store prosjekter under utførelse.
Kostnadsrammen for sjukehuset på Ullandhaug er 8,4 milliarder kroner. Dette er mye penger, men et langt liv med økonomisk politikk har lært meg at det som er kostnad for den ene kan bli inntekter for den andre. På den bakgrunn er det særdeles gledelig at mange lokale firmaer vinner fram i konkurransen om oppdragene.
Det er også grunn til å merke seg at de ansvarlige for prosjektene tar grep allerede fra starten for å sikre renslige forhold også i anleggsperioden. Her tillates ikke snusk i form av useriøse aktører.
Kommunalstyre for Administrasjon og lønn i Stavanger kommune, hvor jeg selv er medlem, har med økende bekymring sett hvor utfordrende det kan være å sikre tilgangen på kvalifisert helsepersonell. Å utdanne flere er et grep, legge til rette for gode arbeidsforhold et annet. Det siste gjelder f. eks. bedre grunnbemanning, fjerning av ufrivillig deltid og utviklingsmuligheter generelt. Ut fra alle disse hensynene er det som skjer på Ullandhaug i disse dager godt nytt.
Stavanger Universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger framstår som viktige aktører i denne utviklingen. Men det finnes muligheter for andre. Forskningen, men også næringslivet. Her er muligheter for å skape nye arbeidsplasser og for å tjene penger.
Sjøl om oljå fortsatt vil være viktigste næring i mange år, vil den ikke vokse som fram til nå. Følgelig vil den heller ikke på samme måte kunne være motoren i den økonomiske utviklingen, hverken her lokalt eller i landet. Men vi må ikke glemme at det også er andre verdier som følger med oljen: Kompetansen som de mange topputdannede menneskene besitter. Den kan anvendes på andre områder. Vi har mange eksempler på at dette har skjedd. Ut fra våpenfabrikken på Kongsberg vokste i sin tid den mest avanserte petroleumsteknologien her i landet.
Historien om det moderne Norge er at ressurser er flyttet fra et område til et annet. Sigval Bergesen d.y. og noen til bygde tankskip på Rosenberg i 20 år. Oljå har vart i 50 år. Og husk at den som leder det store sykehusprosjektet på Ullandhaug har sin bakgrunn fra oljå.