Statoil trenger ikke nytt navn

Om produksjon av fossil og fornybar energi, med økonomiske sammenligninger (USA). Publisert i Stavanger Aftenblad 19.juni 2017.

Listetoppen for de grønne (MDG) i Rogaland, Anna Kvam, skriver i Aftenbladet 12.juni at det er på tide at Statoil skifter navn, for å forberede seg på den grønne (fornybare) fremtiden.

Den 22 år gamle filosofistudenten uttaler seg skråsikkert om at fornybar energi er straks rundt hjørnet. Hverken erfaring eller studiekompetanse tilsier at vi bør høre på henne, når hun hevder at Statoil opererer med forretningsplaner som “krever oljepris langt over det vi kan forvente, med konkurranse fra fornybare energikilder».

I begynnelsen av juni la Statoil frem perspektiver for energi frem til 2040, i 3 alternative scenarier. Det midterste, sannsynligvis det Statoil tror mest på, viser at verden trenger litt mer fossil energi i 2040 enn i 2013, mindre kull, like mye olje og mer gass. Når verdens olje- og gassfelt tømmes med 5-10% av reservene hvert år, betyr det at alle olje- og gassfelt i verden må erstattes innen 2040. Det er ingen liten oppgave, og betyr vel heller at oljeprisen må opp enn ned. Hva prisen blir, har nok Statoil bedre forutsetninger for å vite enn Kvam.

Få er uenige i at fornybar energi er et gode, forutsatt at den kan bygges ut økonomisk. Så langt har slik utbygging (unntatt vannkraft) vært et gedigent subsidiesluk. Det bør ikke fortsette.

Nettstedet cfact.org har sett nærmere på totale arbeidsinnsats forbundet med fossil og fornybar energi i USA. For produksjon av elektrisitet i USA arbeider det totalt 398.000 personer med gass, 160.000 med kull, 100.000 med vind og 374.000 med sol. Av total el-produksjon produseres 33,8% fra gass, 30,4% fra kull, 5,6% fra vind og 0,9% fra sol. Sett på en annen måte, er årlig produksjon for hver arbeider i kull 7,7 mill. kWh, i gass 3,8 mill.kWh, i vind 0,836 mill. kWh og i sol 0,098 mill.kWh.

Timelønn for industriarbeidere i USA er +/- 20 dollar i timen, og årslønnen ca. 40.000 dollar. Med dette som utgangspunkt, er arbeidskostnadene pr kWh: 0,52 cent for kull, 1,05 cent for gass, 4,78 cent for vind og 40,82 cent for sol. Med en kurs på 8 NOK/dollar tilsvarer solkostnadene 3,20 kroner/kWh. Det er åpenbart at dette ikke er økonomisk. En stor del av kostnadene for sol og vind betales via subsidier, mens energiproduksjon fra kull og gass gir store skatteinntekter.

Det er gode grunner for å gi støtte til utvikling av ny energi. Det må imidlertid skje gjennom begrensede bevilgninger til lovende forsøk, ikke som subsidier til store industrier. Det er ikke bærekraftig.

Det er et tankekors at stadig flere rapporter ikke støtter teorien om global oppvarming grunnet CO2. CO2 er en klimagass, men oppvarmingen meget begrenset. Det er imidlertid ingen tvil om at økt innhold av CO2 i atmosfæren er et gode for alt planteliv. Planter vokser mer og raskere, og trenger mindre vann. Jorda blir derfor stadig grønnere.

Det er ingen grunn til at Statoil skal skifte navn. Med sine ukritiske forslag om underskuddsforetak innen fornybar energi, burde MDG heller endre sitt farge til rødt, men det partinavnet er allerede opptatt ….

Ivar Sætre
Stavanger