I velferdsstatens venterom

Om flyktninger og hvordan de skal tas vare på (Publisert i Stavanger Aftenblad 2016.01.02)

Overskriften var tittelen på Norges offentlige utredninger nr. 10 i juni 2011 – rett før terroranslagene mot Regjeringskvartalet og Utøya. Sistnevnte saker dominerte deretter dagsorden. Fire år senere står strømmen av migranter mot Europa og Norge øverst på dagsorden. Utredningen «I velferdsstatens venterom» sa noe om dem vi kunne forvente ville innta vårt “venterom”: Hvem skal vi slippe inn? Hvem skal vi avvise? Utfordringene i dag er langt større enn i 2011, og sammensetningen av migranter er forskjellig:
· Hva må vi gjøre?
· Hva bør vi gjøre?
· Hva må vi unngå?
· Hva bør vi unngå?
Må gjøre
Vi må ta oss av de som har et reelt behov for beskyttelse. Norge har gjennom internasjonale avtaler påtatt seg ansvar for å beskytte mennesker som flykter fra forfølgelse. Dette er nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948. Vi må imidlertid sende tilbake de mange økonomiske flyktningene som uten tvil kommer.
Tidsaspektet vil være en stor utfordring, og misbruk av asylordningen må avverges gjennom en rasjonell, effektiv, streng og rask behandling av søknader om asyl. Det er i første rekke søkeren som skal begrunne, og sannsynliggjøre, behovet for asyl.
Barn og unge må få tilbud om barnehage og skole.

Bør gjøre
Forberedelser til integrering bør starte så fort som mulig med grunnleggende undervisning i norsk som første prioritet, inkludert undervisning i norske verdier, samfunnsliv og kultur.
Det bør bli slutt på at asylbarn tilbys opplæring i sitt eget morsmål. Ordningen er ressurskrevende og antas å trenere integreringsprosessen.
Ordningen med kontantstøtte bør avvikles. Asylbarn må snarest komme i kontakt med norske barn
Sysselsetting er antakelig det beste integreringstiltaket. Fornuftige muligheter bør klarlegges, og eventuelt gjennomføres, så fort som mulig. Det gagner alle.

Må unngå
Handlingslammelse må unngås. Det innebærer klare og entydige kriterier og retningslinjer. Vi kan ikke akseptere at handlingsdyktige får stukket kjepper i hjulene – verken av velmenende byråkrater eller av notoriske kranglefanter.
Vi må forsøke å unngå å spre unødvendig frykt blant asylsøkernes naboer eller andre.

Bør unngå
Vi bør unngå at asylanter samles i gettoer – som i Sverige. Vi bør også opprette et system for erfaringsutveksling mellom UDI, kommuner og asylmottak, slik at uheldige disposisjoner eller feil raskt kan rettes opp.

Eksempler
Stavanger kommune maktet på rekordtid i samarbeid med UDI og private aktører å etablere akuttmottak for inntil 1.250 asylsøkere.
Rogaland fylkeskommune og Sandnes kommune med sine samarbeidspartnere har en gylden mulighet til å ta starte et nasjonalt pilotprosjekt på Dale. Her kan for eksempel tidligpensjonerte oljeingeniører, arbeidsledige håndverkere samarbeide med asylanter med relevant bakgrunn om rehabilitering av Dale som asylmottak. Samspill med NAV, LO, NHO og UDI kan skje på alle plan – også økonomisk.
Dale kan bli en arena for alle former for integrering, fra kvalitetsforståelse til menneskeretter, språklig og sosial kompetanse.
Randaberg og Sola må følge opp. Vi er i et felles rom for arbeid, skole, bolig, – og ikke minst for erfaringsutveksling. Her kan regionen ta en nasjonal lederrolle.

Verdier
Vi må bli tydelige, både overfor oss selv og asylsøkerne, på de verdiene samfunnet vårt er tuftet på: likeverd, menneskeretter, åpenhet, ærlighet og tillit. Vi lever i et rettssamfunn. Selvtekt er forbudt. Demokrati er en selvfølge.
Vi er ikke like flinke på alle verdiene. Når asylmottak blir satt i brann, er dette en handling som vi tar avstand fra. Etniske nordmenn må bli bevisst på å etterfølge og sikre de verdiene vi bygger vårt samfunn på. Kan vi advare mot trusler og selvtekt når asylsøkerne opplever utbrente mottak?
Og: Er vi flinke nok til å dempe unødig frykt når vi kappes om å svartmale asylstrømmen – og alt den koster oss? Dagens situasjon gir oss en gylden anledning til å synliggjøre og sikre ”våre verdier”…

Vi må lære å leve sammen
Et gammelt ord sier at ”lykke er å leve i pakt med sine verdier”. Hva skjer med oss når vi – bevisst eller ubevisst – ignorerer våre grunnleggende verdier? For 2000 år siden ble vi bedt om å ”vende det annet kinn til”. Vi kunne oftere blitt minnet om ”den barmhjertige samaritan” og om ”enkens skjerv”. Kanskje vi også burde minne hverandre om at disse verdiene kommer fra Midt-Østen? Dette er nå vårt verdigrunnlag.
Utredningen «I velferdsstatens venterom» formulerer vårt verdigrunnlag slik: «Prinsippet om alle menneskers iboende verdighet og likeverd er grunnleggende”.
Den som flykter fra forfølgelse, og deler våre verdier, ønsker vi velkommen ut av «Venterommet».

Seniortanken

Gunnar Berge, Torvald Sande, Jostein Soland, Njål Kolbeinstveit, Åsleik Rannestad, Ivar Sætre, Kjell Traa, Hjalmar Inge Sunde