Fornybarfondet må ikke bli en honningkrukke

Om beslutningen om å legge det statlige Fornybarfondet til Stavanger-området, og dets fremtidige oppgaver (SA 20.april 2017)

Det statlige investeringsfondet Fornybar AS (Fornybarfondet) vil gi økonomisk drahjelp til gründere og selskaper som satser på utvikling av ny miljøvennlig “grønn teknologi”. For å lykkes kreves både kompetent ledelse og evne til å gjøre kloke valg av prosjekter og partnere.

Formålet med fornybarfondet, som får hovedsete i Stavanger, er å stimulere til utvikling av teknologi og energiløsninger som kan bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser. Fondet vil over tid kunne få en forvaltningskapital på 20 milliarder kroner og skal sammen med private aktører investere i selskap som utvikler “grønn teknologi”.

Vi er enige i at fornybarfondet er et godt tiltak som åpner opp for mange nye muligheter til utvikling av klimavennlig og energieffektiv teknologi. Men vi vil samtidig advare mot fallgruver, dersom fornybarfondet blir en honningkrukke for alt og alle med gode intensjoner. Formålet med fondet bør konkretiseres i et klart uttalt mandat, herunder kriterier for hvilke type prosjekter og teknologiutvikling som fondet skal investere i og ett av disse kriteriene må være at fondet alltid skal søke å tiltrekke seg attraktive medinvestorer i sine satsinger.

Den første betingelsen for at fornybarfondet skal kunne forvaltes med klokskap, er at fondet bemannes med kunnskap og erfaring, både innenfor økonomi og analyse og her er det ikke plass verken for politikere, byråkrater eller folk med særinteresser på si. Ved valg av prosjekter som fornybarfondet går inn i er det viktig å unngå at “det gode blir det bestes fiende”, slik som i den pågående diskusjonen om biodrivstoff, hvor sluttresultatet under visse forutsetninger blir økte utslipp av klimagass. Konsekvensanalyse er derfor et viktig redskap for å avdekke utilsiktede virkninger av ellers velmente klimatiltak.

Å bekjempe sløsing med energi er et av de viktigste virkemidlene for å begrense utslippene av klimagasser. Dette handler i første rekke selvsagt om fossile brensler og drivstoff, men sløsing med fornybar energi er også skadelig. Et eksempel på det er den uhemmede veksten i bygging av nye vindparker i Norge. I et debattinnlegg 28. februar i Aftenbladet forfattet av Rune Hersvik et al. (på vegne av Næringsforeningen i Stavanger), om fornybarfondet og Rogaland som “Norges California”, blir det mer enn antydet at produksjon og eksport av fornybar kraft bør bli et av fornybarfondets satsingsområder. Vi mener det er galt og begrunnelsen er for det første at Norge allerede har et betydelig overskudd av fornybar kraft og dernest, at økt produksjon av variabel vindkraft vil ytterligere svekke økonomien til vår vannkraftindustri. Når det i ovennevnte debattinnlegg dernest blir skrytt av lønnsomheten til Tellenes vindparken på Jæren, så er dette “fake news” i beste “Trump-stil”. Sannheten er at hele prosjektet hviler på massive subsidier betalt av norske strømkunder og verken Google, som kun indirekte er kjøper av norsk vindkraft, eller investerings-giganten BlackRock som har kjøpt prosjektet, vil levere noe skattbart overskudd tilbake.

Fornybarfondets deltakelse i ny miljørettet næringsutvikling, vil i all hovedsak handle om energi (teknologi og energiløsninger). Kunnskap om energi er derfor viktig, noe som dessverre er mangelvare hos mange. Et eksempel på det er det statlige selskapet Enova, som gir støtte til både omlegging av energibruk og teknologiutvikling – egentlig en slags
konkurrent til fornybarfondet. Alle prosjekter som Enova støtter, forplikter seg til et kontraktsfestet resultat, målt i kilowattimer (kWh). Den fundamentale feilen som begås er at ulike energiformer (elektrisk strøm, ulike typer av varmeenergi) telles likt i KWh, uten å ta hensyn til at energi kan ha ulik kvalitet dvs. verdi (det blir som å telle opp en
kassabeholding i antall mynter, uten å ta hensyn til at den består ev enkroner, femkroner, tikroner osv.). Med denne høyst tvilsomme formen for energiregnskap har Enova forvaltet godt over 20 milliarder kroner fra 2001 til idag og det er gitt tilsagn om nye 2,7 milliarder, hvert år fra 2018 og utover.

Fornybarfondet bør unngå å falle i den samme grøften som Enova, når det gjelder kriterier for å investere i ulike energiløsninger.

Kjell Traa
Torvald Sande
Hjalmar I. Sunde

SENIORTANKEN