Equinor med urealistiske miljøambisjoner
Dette innlegget omhandler Equinors miljø- og klimastrategi frem til 2050, og ble publisert i Stavanger Aftenblad 25.oktober 2021.
Equinor har presentert planer om ny gigantisk satsing på havvind og andre grønne industrier, med prislapp på 350 milliarder kroner over 10 år.
Selskapets ambisjoner som bredt energiselskap, kombinert med målet om utslippsreduksjon, er urealistiske og inviterer til debatt.
Ambisjonen om netto null-utslipp i 2050
Det internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO, har utarbeidet regler for klimaregnskap, hvor kategori 3 innebærer at CO2-utslipp fra produkter som en bedrift selger, skal nulles ut av bedriften.
For olje/gass-selskap betyr det at CO2 som slippes ut fra olje og gass som selges, må kompenseres ved ulike tiltak.
Equinor selger i dag rundt 100 millioner tonn oljeekvivalenter (olje og gass) per år. Om vi antar at produksjonen halveres innen 2050, vil gjennomsnittet i perioden fram til 2050 kunne bli rundt 75 millioner toe (tonn oljeekvivalenter) per år, som betyr utslipp av CO2 i størrelsesorden 200 millioner tonn.
For å kompensere for dette utslippet, vil en enkel betraktning være å produsere utslippsfri strøm, ekvivalent til mengden primærenergi i den solgte mengden olje og gass.
Om dette skal skje med havvind (som er Equinors preferanse), betyr det minst å måtte
ti-doble Equinors nåværende planer om vindkraftutbygging.
I Equinors utslippsregnskap inngår også effekten av reduserte utslipp i produksjonen av olje og gass, hydrogen fra naturgass og karbonfangst, men totalt sett vil dette høyst sannsynlig kun gi marginale bidrag, i det store bildet.
Konklusjonen om netto null-utslipp i 2050 for Equinor, må derfor bli, at dette er en svært urealistisk ambisjon.
Equinor bør bli ved sin lest
Verden vil trenge olje og gass i overskuelig framtid og Equinor vil tjene både Norge og verden best, ved å fortsette å produsere olje og gass så miljøvennlig som mulig.
Selskapet sitter imidlertid på en stor pengesekk, som stadig fylles på fra norsk sokkel, og ledelsen har tydeligvis frie tøyler til å investere i det grønne skiftet, koste hva det koste vil.
Overproduksjon av tilfeldig/variabel strøm i forhold til stabil/regulerbar kapasitet, er nå et voksende problem i Europa, som også slår inn i det norske strømmarkedet.
EU-kommisjonens mantra er imidlertid fortsatt, at resepten er å øke den variable strømproduksjonen.
Equinor følger opp dette ved å lansere planer for hvordan havvind fra norsk sokkel kan kobles opp både til det norske stamnettet og direkte til Kontinentet.
Spørsmålet som må stilles er: hvorfor skal Equinor investere norske oljekroner i strøm-produksjon av sekunda kvalitet, som Europa ikke trenger?
Stabil og forutsigbar strømforsyning er en forutsetning for elektrifisering
Det er alminnelig konsensus om at storstilt elektrifisering er nøkkelen til å oppnå reduksjon i utslipp av CO2. Dette betinger at fossil kraft (særlig kullkraft), fases ut og erstattes av utslippsfri kraft.
Her er det plass til variabel strøm fra vind og sol, men andelen må begrenses, trolig maks. 30%. Mange «autoriteter» hevder at strømforsyningen godt kan bestå av 70 – 80% sol og vind, men dette er mest teori, som mangler konkrete holdepunkter.
For å få kabalen om en stabil og stadig mer utslippsfri strømforsyning til å gå opp, kommer vi ikke utenom ny kjernekraft. EU-kommisjonen vil ennå ikke innse dette, men det er lov å håpe at Frankrike som har formannskapet neste år, når fram med sine erfaringer.
Satsing på neste generasjon kjernekraft er en unik mulighet for verdens ledende olje/gass-selskaper til å bli virkelige energiselskap, med mulighet for storskala stabil, karbonfri strøm og varme i sin portefølje.
Seniortanken
Kjell Traa
Torvald Sande
Ivar Sætre