Seiglivede myter om bruk av gass
Publisert på nettstedet Energi og Klima 25.mars 2019.
Anders Bjartnes introduserer i nyhetsbrevet til Energi og Klima 15. mars, et notat “Gass til varme og industri” i EU, forfattet av Karen Sund/Sund Energy. Dette notatet skal være komplementært til boken “Europa uten gass – Er norsk gass broen til nullutslippssamfunnet”, skrevet av Tord Hustveit i 2018.
I Sunds notat er det forutsatt at distribusjon av gass til oppvarming i EU-land må videreføres og er også linket til målet om bedre energieffektivitet.
Problemet med direkte bruk av gass (eller andre brensler) til alminnelig oppvarming (som er det største brukersegmentet for gass innenfor EU), er elendig energiutnyttelse (kun 5 -10% av gassens brennverdi, avhengig av temperaturforskjellen som skal opprettholdes) og bidrar derfor selvsagt ikke til målet om bedre energiutnyttelse.
Motstykket er bruk av gass til kraftgenerering, som gir suverent best utnyttelse av gassens energiinnhold, opptil nær 60% termisk virkningsgrad for et stort moderne gasskraftverk med dampsyklus, tilsvarende kraftverket som ble bygd på Kårstø (men som nå blir revet!!).
Utnyttelse av termisk energi, dvs. varmeenergien som bli frigjort når gass forbrennes (tilsvarende ca 10 kWh pr. Sm3 gass), er bestemt ut fra varmelærens to fundamentale lover, hhv.
1. lov (som forteller at varme tilført = varme bortført) og 2. lov (som definerer hvor mye nyttbar energi, eller “arbeid”, som kan hentes ut fra varmeenergi).
Den store feilen som begås av altfor mange, er at det ikke skjelnes mellom mellom “virkningsgrader” utregnet etter varmelærens 1. og 2. lov.
Eksempel: 1 Sm3 gass tilføres en gasskamin, dvs. ca 10 kWh som varme blir frigjort ved forbrenningen. 10% av varmen forsvinner ut sammen med røykgassen, dvs. ca 9 kWh slippes ut i rommet som skal holdes oppvarmet. Virkningsgraden etter 1. lov blir derved 90% og mange vil hevde at dette er en langt bedre utnyttelse av gassen enn å produsere kraft, hvor virkningsgraden kan ligge i området 50-60 %.
Fig. 1: Energisystem for utnyttelse
av termisk energi (E)
T1 (º K) = Abs. temp. tilført varmeenergi
T2 (º K) = ” “ bortført ”
º K = º C + 273
Ved å erkjenne at energiverdenen er slik, bør konklusjonen for EU bli at gass brukt til alminnelig oppvarming/husholdning, må fases ut så raskt som mulig, for derved å oppnå både økt energi-effektivitet og reduksjon i utslipp, som monner.
Sund skriver i sitt notat også om å erstatte naturgass med hydrogen, men denne løsningen er både dårlig og lite gjennomførbar, særlig når hydrogenet skal fremstilles ved dekarbonisering av naturgass, kombinert med CCS (karbonfangst og lagring). Mer om dette kan leses i et innlegg
i Energi og Klima i september 2018.
En annen myte som Sund omtaler, er at kombinasjonen av kraft og varme (såkalt CHP – Combined Heat and Power), gir høyere energieffektivitet enn ren kraftproduksjon. Realiteten er at virkningsgraden er omtrent den samme.
Den vanlige feilen som gjøres, er at virkningsgraden for kraftdelen (etter varmelærens 2. lov), enkelt summeres med virkningsgraden etter 1. lov, for varmedelen.
Sund er forøvrig i godt selskap, idet Equinor (som eksempel), begår nøyaktig den samme feilen, når det i PUD (Plan for utbygging og drift), for Johan Castberg- feltet i Barentshavet, står at kraft/varme-løsningen på feltet “… gir en høy total virkningsgrad, estimert til 63%”.
Dette har ikke noe å bety for utbyggingen som sådan, men det er en tankevekker når slike elementære feil passerer både Oljedirektoratet og andre myndigheter.
Mer enn halvparten av gassen som Norge eksporterer til EU, går til lavverdige oppvarmings-formål med termisk virkningsgrad som er nærmer seg null og kan ikke kalles annet enn gigantisk energisløsing. Når EU-landene (slik som Danmark), finner ut at denne sløsingen må opphøre, kan det bli dramatisk for norsk gasseksport.
Den store utfordringen for norske gass-selgere og myndigheter, blir derfor å rute stadig mer gass inn i EUs kraftsektor, etterhvert som kull fases ut. Og hovedalternativet til bruk av gass til alminnelig oppvarming, bør bli elektrisk drevne varmepumper.
Argumentet om at et stort antall EU-land har et finmasket nettverk for distribusjon av gass som fortsatt bør utnyttes, holder ikke. Alt dette vil før eller siden måtte skrotes og erstattes av en oppgradert el.forsyning.
Klimastiftelsen har helt rett, når Anders Bjartnes skriver at gass er et underdekket felt i det norske ordskiftet. Ikke bare i Norge, men også innenfor EU og særlig når det gjelder basale kunnskaper om hvordan gass best kan utnyttes.
SENIORTANKEN
Kjell Traa
Torvald Sande
Ivar Sætre