NORGE KAN STØTTE UKRAINA MED 1.000 MILLIARDER KRONER!

Dette innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad den 26.januar 2024.

Oljefondet nærmer seg 16.000 milliarder. 1.000 milliarder utgjør 6,25 prosent.
En slik hjelp vil ikke redusere det vi kan bruke av penger i Norge nå. Det er få land – om noen – som har tilsvarende muligheter til å hjelpe Ukraina.

Solidaritet og fred
Norsk velstand i dag er en følge av nesten kontinuerlig vekst gjennom hele etterkrigstiden. Marshallhjelp til Europa i tidlig etterkrigstid – tilsvarende 47 norske statsbudsjett – til de land i Europa som Sovjet ikke nektet å motta hjelp fra USA, var viktig for å gjenreise europeisk økonomi og hindre at nød skulle undergrave demokratiet. Marshallhjelpen førte til omfattende økonomisk samarbeid gjennom dagens organisasjon OECD – The Organization for Economic Cooperation and Development. Den har medvirket til god utnytting av våre ressurser og derigjennom til større lønnsvekst og velstand.
Et betydelig norsk bidrag til Ukraina nå – grunngitt bl.a. med vår særinntekt som følge av krigen – vil være et viktig bidrag til å videreføre den solidariteten som har gitt oss fred og solid velstandsutvikling etter 1945. At denne solidaritet vedvarer, er avgjørende for å trygge både fred og velstand.

Krigen trekker ut
Krigen i Ukraina har blitt mer langvarig enn tidligere antatt. Den russiske økonomi, basert på realverdier og naturressurser, klarer seg godt, tross kraftige sanksjoner. Det føderale budsjettet økes nå kraftig og innebærer nærmest en fullstendig remilitarisering av det russiske samfunnet i de neste tre årene.
På ukrainsk side er bildet ganske annerledes. I sitt andre år med krigsøkonomi har landet en klar nedgang. Den store støtten fra USA i form av materiell og penger er av flere grunner redusert. Det samme gjelder situasjonen innen EU. Landet sliter tungt. Vestlige forhåpninger om gode resultater i 2023 ble ikke innfridd.
Hvis denne utviklingen fortsetter, er resultatet gitt. Russland går seirende ut og viser med all ønskelig tydelighet at militær makt fremdeles er et godt virkemiddel for å fremme egne ambisjoner og utvide eget landområde.

Norge – en krigsprofitør?
Norge har siden krigen startet, fått gigantiske inntekter på grunn av olje- og gassalg. Stadig oftere har stemmer i andre land betegnet Norge som krigsprofitør. Vi mener dette er et sårende, negativt og lite presist uttrykk. Inntektene er også en konsekvens av den halseløse avgjørelsen i Tyskland om å legge ned all sin kjernekraft og basere seg på gass fra Russland, tross amerikanske advarsler.
Norge har erkjent Ukrainas behov for penger. Gjennom Nansen-programmet er Ukraina garantert 15 milliarder kroner hvert år i fem år. Selv om vi fremstår blant de fremste støttenasjonene målt i kroner pr. innbygger, er dette ganske puslete.

Hvis Russland vinner…
Mye tyder på at vi står ved et vendepunkt. Får Ukraina ikke mer støtte, vinner Russland. Alle naboland til Russland må da forholde seg til en helt annen og øket trussel enn før, ikke minst vi i nord.
Kan Norge gjøre noe? Vi mener så absolutt det. Vi kan uten vanskeligheter trekke ut 1.000 milliarder kroner av «Oljefondet» som støtte til Ukraina. Kanskje kan dette sikre våre barns fremtid bedre enn om pengene blir stående på bok. Å hindre at Ukraina taper krigen, er en svært billig investering i forhold til den risiko og de kostnader som en uteblitt støtte vil føre til. Denne oppfatning kan begrunne en helt annen støtte til Ukraina enn vi har vært villige til å gi hittil. Utstyr og ammunisjon som monner, har vi ikke. Men penger så det monner, det har vi. Tør vi bruke dem?