Nordisk sikkerhet og Forsvaret
I innlegget nedenfor diskuteres den videre utvikling av det norske Forsvaret, med spesiell vinkling mot et samarbeid i Norden.
Det ble publisert i Stavanger Aftenblad den 8.oktober 2020 under tittelen “Norden trenger et tettere samarbeid om Forsvaret”
Forsvaret går urolige tider i møte denne høsten. Stortinget skal i oktober behandle forsvarsplanen som ble sendt i retur til regjeringen med merknader som uforpliktende og for lite konkret. Et ganske uvanlig skritt. Behandlingen vil skje like etter fremleggelsen av statsbudsjettet i en krevende og til dels rotet situasjon. Forsvarssjefens faglige anbefaling ble ikke fulgt. Regjeringen valgte å legge seg på laveste økonomiske nivå.
Sjelden har så mange viktige elementer i sikkerhetspolitikken vært i søkelyset. Uroen i Øst-Europa har øket. USA trekker ut mannskaper fra Norge. Det er grunn til å spørre om forhåndslagret materiell på sikt vil bli berørt. Den teknologiske utvikling krever stadig nye behov for forsvarssystemer. Andre utfordringer preges av en kombinasjon av tradisjonelle militære, irregulære og sivile metoder som cyberkrigføring, irregulære avdelinger og elektronisk krigføring. Vi har allerede vært berørt av dataangrep mot Stortinget og viktige bedrifter. Allierte som USA og Storbritannia, strever med gigantiske problemer. Russland demonstrerer makt rett utenfor vår stuedør. Sentrale politikere i Rogaland er bekymret og peker på dårlig beskyttelse av anlegg for elektrisitet og gass. De peker også på problemer i overgangen mellom sivil krise og væpnet konflikt.
Skal vi holde tritt med trusselutviklingen, krever det stadig høyere budsjetter. I den nåværende situasjon tror vi ikke proposisjonen som vil bli fremlagt, vil inneholde mye nytt utover presiseringer som Stortinget har bedt om. Vi tror det vil bli vanskelig å finne plass til økede forsvarsbevilgninger i lys av pandemiens utfordringer med stor arbeidsløshet, usikkerhet og endringer i samfunnet ellers. Mer enn tidligere er det nødvendig å drøfte sikkerhet i et nordisk perspektiv.
Vi støtter opp om dem som nå går inn for å se hvilke fordeler som kan hentes ved et felles forsvarssamarbeid mellom Finland, Sverige og Norge i en NATO-ramme. Samlet sett utgjør de tre landene et viktig geostrategisk område mot Arktis med andre problemstillinger enn for landene sør for Østersjøen og Skagerrak. Vi er oppmuntret av meldingen om at statsminister Solberg har drøftet nordisk forsvarssamarbeid med sin svenske kollega og meldingen om at Norge, Sverige og Finland nylig inngikk en intensjonsavtale med sikte på å forbedre evnen til å samarbeide og gjennomføre militære operasjoner.
Det er et forsvarsøkonomisk problem å drive et så lite forsvars som det norske. Derfor er vi med i NATO. Utviklingen i NATO med ulike sikkerhetspolitiske utfordringer mellom landene i sør, i Mellom-Europa og i nord svarer ikke helt på våre utfordringer i dag. Tiden er inne til mer aggressivt å forfølge ideen om et nordisk forsvarssamarbeid med noe mer enn de små skritts tilnærming. Vi må få mer ut av de ressursene som stilles til rådighet i de tre land, samtidig som vi tilpasser oss dagens teknologiske og sikkerhetspolitiske virkelighet i Europa. Det er gode grunner til å tro at NATO vil ønske en slik tilnærming på tross av ulik nordisk tilknytning både til NATO og EU. Vi har tidligere pekt på gode erfaringer med forsvarskommisjoner og tatt til orde for en Nordisk forsvarskommisjon for å utrede et slikt samarbeid innen NATO-rammen. Det er greit med nordisk enighet om å styrke den politiske og militære dialogen mellom de tre landene og styrke det militære samarbeidet i fred, krise og konflikt, men nå gjelder det å komme noen skritt videre, og det haster.
Hjalmar I. Sunde, Egil Harald Grude, Gunnar Berge, Ivar Sætre, Jostein Soland, Kjell Traa, Njål Kolbeinstveit og Torvald Sande