Kunnskapsløst om gass og energi
Innlegget nedenfor er diskutert i plenum i Seniortanken, men kun undertegnet av ett medlem. Det ble publisert i Stavanger Aftenblad den 4.oktober 2021.
Hildegunn T. Blindheim (direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass), skriver i Aftenbladet 1. oktober om elektrifisering offshore og hevder i artikkelen blant annet, at norsk eksportgass som benyttes til oppvarming i Europa, utnyttes langt mer effektivt, enn gass brukt som brensel i gassturbiner på sokkelen.
Dette er grunnleggende feil og røper svikt i elementær kunnskap om energi.
Uvitende rådgivere
Blindheim baser sin uttalelse på fagrapporten «Bruk av gass i Europa», utarbeidet av konsulentselskapet Endrava.
Både Blindheim og hennes konsulenter synes å være ukjente med, at for utnyttelse av termisk energi (som bruk av gass handler om i dette tilfellet), gjelder to fundamentale naturlover (termodynamikkens 1. og 2. lov).
I fagrapporten til Endrava oppgis virkningsgraden ved oppvarming til 90%, mens for en gassturbin på sokkelen er gjennomsnittlig virkningsgrad oppgitt til rundt 30% (uten varmegjenvinning).
I begge tilfeller er dette virkningsgrader beregnet ut fra termodynamikkens 1. lov (om energiens konstans).
Energi handler imidlertid om noe langt mer enn målbare kalorier eller kilowattimer (kWh), nemlig om utnyttelse av energiens potensial (dvs. evnen til å utføre arbeid), og det er her termodynamikkens 2. lov kommer inn.
For å kunne sammenlikne den reelle virkningsgraden for bruk av gass til oppvarming vs. kraftgenerering, er det 2. lov som må benyttes.
Denne loven betyr kort fortalt, at virkningsgraden (mer presist: termisk virkningsgrad), er bestemt ut fra temperaturfallet som utnyttes. For en enkel gassturbin utnyttes gjerne et temperaturfall på 500 grader, mens ved oppvarming av en bygning er temperaturfallet lik differansen mellom inne og utetemperatur, f. eks. 20 grader.
Den reelle (termiske) virkningsgraden ved oppvarming blir derfor kun en brøkdel i forhold til gassturbiner, typisk i størrelsesorden 5 – 10%.
Utnyttelse av termisk energi kan sammenliknes med vannkraft
For bedre å forstå forskjellen mellom termodynamikkens 1. og 2. lov, kan trekkes en parallell til vannkraft.
Vannet i et høydebasseng inneholder potensiell energi (fallhøyde), og denne kan hentes ut i en vannturbin, hvor avgitt energi er lik produktet av vannføringen (tonn/sekund) og fallhøyden (i meter). Som betyr: desto større fallhøyde, desto større blir og energiutbyttet ved en gitt vannføring.
Tilsvarende gjelder også for utnyttelse av termisk energi, hvor fallhøyden i vannkraft er sammenliknbar med temperaturdifferansen som utnyttes i en gassturbin, eller ved fyring med gass til oppvarming.
Kjell Traa
sivilingeniør