Energisituasjonen

Dette innlegget, om de høye strømprisene og energisituasjonen i Nord-Europa, ble publisert i Stavanger Aftenblad den 17.desember 2021 under tittelen “Norge kan også bli sterkt rammet i en energikrise“.

Utfordringene står i kø i EU hvis energisituasjonen forblir kritisk. Vi kan også bli sterkt rammet. Nå gjelder det å navigere riktig og tenke på «verste tilfelle»-løsninger.

Innledning

Regjeringen har ikke fått det lett etter skiftet. I tillegg til de vanlige utfordringer som kommer hvert år på denne tid, har en ny koronabølge med nytt virus skapt utfordringer som må håndteres. I tillegg kommer den eksplosive pris-økingen på strøm. Regjeringen vet at dens legitimitet står på spill hvis den ikke finner gode svar på utfordringene. Og det haster!  

Hva angår pandemien, er de redskaper regjeringen kan benytte allerede kjent. Det gjelder å finne den riktige balanse. Hva angår strømdebatten, er svarene ikke like enkle. Her presses regjeringen av opposisjonen, enkeltpersoner, familier og næringslivet. Regjeringen har heller ikke gitt seg selv lang tid til å finne riktige svar. Debatten hittil har heldigvis vist at der er flere muligheter. Noen skikkelig debatt kommer ikke før regjeringens forslag foreligger. 

Handlingsfrihet

Er det noe godt i denne situasjonen, så er det at våre kraftverk og gassprodusenter håver inn penger. De ender i hovedsak i hendene på stat og kommune. Ingen utenlandske eiere profiterer. Dette gir stat og kommune betydelig handlefrihet i arbeidet med å finne de beste løsningene i forhold til næringsliv og folk flest.

Europa i energiklemme

Utover dette, er der andre forhold som bekymrer i betydelig grad. Europa har for lite strøm til å vedlikeholde egen aktivitet, til å forfølge utfordringene fra det grønne skiftet og til å holde hjulene i gang når naturen ikke vil spille på lag. I dag produserer gasskraftverk, kjernekraftverk og kullkraftverk det de kan. Samtidig vet vi at kjernekraftverk i Tyskland og Sverige er i ferd med å legges ned. Andre vil innen kort tid stenges ned for vedlikehold. Der finnes ingen robuste løsninger for å erstatte tapt produksjon. Hvis vinteren fortsetter med minusgrader, klarvær og vindstille, kan et sammenbrudd i europeisk energiforsyning ikke utelukkes. Fra flere hold merker vi en engstelse for nettopp dette.

Det kan tvinge frem løsninger for energisparing som vi hittil har vært spart for. Det finnes få andre muligheter enn å stenge ned industri, og eventuelt i neste fase nytte områdestengning med korte intervaller. De som tror at slike handlemåter ikke vil bety noe for oss, tenker ikke langt nok. EU og Storbritannia er våre viktigste handelspartnere. Skjer der store endringer her, vil de fort bli svært alvorlige for oss. Våre arbeidsplasser innen import og eksport er svært konjunkturavhengige. Hvis vi begynner å endre på inngåtte avtaler om strøm, muliggjort av våre mange utenlandskabler, kan dette slå tilbake med uant kraft i andre situasjoner. EØS-avtalen er ikke det samme som medlemskap når situasjonen blir kritisk.

Hva gjør vi?

Utfordringene står derfor i kø i EU hvis energisituasjonen blir kritisk. Det vi smitte over på oss. Her gjelder det å navigere riktig og tenke på «verste tilfelle»-løsninger. Gode forberedelser og beredskapsplanlegging vil lette vår egen tilpasning til hvis en slik situasjonen oppstår. Har våre beredskapsmyndigheter noen gode svar på en slik situasjon? Det er ikke overveiende sannsynlig at Europa denne gangen vil reddes av mye vind, mye regn og effektiv strømsparing. Om så var, så er det likevel ingen grunn til å stanse arbeidet med å gjøre både oss og Europa mer robust med balanse mellom energiproduksjon, forbruk og overgang til det grønne skiftet. Hvis vi ikke har svarene på hvordan vi selv vil takle en slik utfordring, haster det nå å finne frem til realistiske handlemåter og konsekvensene av disse.

Seniortanken

Hjalmar I. Sunde, Gunnar Berge, Kjell Traa, Ivar Sætre, Jostein Soland, Torvald Sande, Njål Kolbeinstveit, Egil Harald Grude