,

Still flere kritiske hydrogen-spørsmål, Tina Bru!

Dette er en oppfordring til mer kritiske vurderinger i debatten om bruk av hydrogen som energibærer. Kommentaren ble publisert i Stavanger Aftenblad den 29.mai 2020.

I en kommentar i Aftenbladet 22. mai, ber Hilde Øvrebekk olje- og energiminister Tina Bru om å stille kritiske hydrogen-spørsmål, i forbindelse med Regjeringens kommende hydrogenstrategi.
Alternativene er å lage såkalt blå hydrogen fra norsk naturgass, eller grønn hydrogen ved  bruk av fornybar strøm og elektrolyse av vann.

Eksport av norsk hydrogengass til EU lite realistisk
Det verserer mange planer om å produsere blå hydrogen, blant annet hos Equinor, for å kunne tilby et utslippsfritt brensel til kraftgenerering og oppvarming. Dette er også hoved-segmentene i norsk eksport av naturgass til EU, hvorav oppvarming står for rundt halvparten.

Mange forestiller seg at dagens rørnett for eksport av norsk naturgass, enkelt kan konverteres til å frakte hydrogen, men det er langt fra så enkelt. Problemet er at hydrogen reagerer med stål og andre metaller, som igjen kan føre til materialsprøhet, sprekkdannelser og brudd.

I beste fall kan 5-10% hydrogen blandes inn i naturgassen, men det er neppe et interessant alternativ for EU, som ønsker å fase ut fossil gass. Derved gjenstår som alternativ, at norskprodusert blå hydrogen må eksporteres i flytende form (−253 °C), i spesial-tankskip.  
En slik produksjon/transport-kjede blir mest sannsynlig svært ulønnsom og betyr også et enormt energitap (minst 50%), når en summerer energitapene knyttet til reformering av naturgass, fangst/lagring av CO2, nedkjøling, transport og re-gassifisering av hydrogen.

Andre muligheter og begrensninger
Hydrogen benyttes idag i første rekke som råvare i ulike industriprosesser.
Vi vil i det følgende rette søkelyset på nye anvendelser av hydrogen (drivstoff, kraftgenerering og oppvarming), som inngår i både norsk og europeisk hydrogenstrategi.

Hydrogen som drivstoff, til erstatning for bensin, diesel, olje, eliminerer utslipp av CO2 og gir økt virkningsgrad (bruk av brenselsceller), og er derfor en utvikling på rett kurs.

Utfordringen er å takle den sikkerhetsmessige siden ved håndtering av hydrogen. Eksplosjonen på en fyllestasjon i Sandvika i 2019, er ennå i friskt minne.

Når det gjelder bruk av hydrogen som brensel til storskala kraftgenerering og oppvarming av bygninger, er situasjonen langt mer problematisk.

Equinor og svenske Vattenfall jobber sammen med Gasunie i Nederland, om å konvertere et stort gasskraftverk til bruk av hydrogen som brensel. Dette krever imidlertid utvikling av ny gassturbin-teknologi og ligger derfor ennå et stykke fram i tid.
Uansett, gasskraft basert på hydrogen blir både dyrt og innebærer stor ressurssløsing, når energitapene knyttet til både blå eller grønn hydrogen, tas inn i energiregnskapet

Bruk av hydrogen til alminnelig oppvarming i stedet for naturgass, er mest å karakterisere som en fiksjon. Dette sett både i forhold til sikkerhet, men ikke minst den ekstremt lave energiutnyttelse som oppnås, når et høyverdig brensel (gjelder både naturgass og hydrogen), simpelt degraderes til lavtemperatur varme.         

Likevel er dette en mulighet som blir utredet seriøst, blant annet i en studie utført av Northern Gas Networks i England, hvor Equinor også har bidratt. Lite flatterende for deltakerne, som røper alvorlig mangel på elementær kunnskap om energibruk.  

Dagen gassdistribusjon til hus og hjem, både i Storbritannia og andre EU-land, tilhører absolutt ikke fremtiden og bør avvikles heller før enn siden, til fordel for elektrifisering og bruk av varmepumper, for derved å oppnå mangedoblet energiutbytte. 


Seniortanken
Kjell Traa, Torvald Sande, Ivar Sætre