Om beredskap, med spesiell referanse til situasjonen under og etter Korona-pandemien.

Etter korona-pandemien: lev enklere, søk visdom

Beredskap kan planlegges

Ja, vi vil få en ny katastrofe, men det er en klassisk feil når beredskap skal planlegges, at neste katastrofe blir «som den siste», men det blir den ikke. 

Kan vi lære av denne gjentatte erfaringen?

«World Economic Forum» (WEF) 

WEF i Davos presenterte i januar rapporten: «Global Risks 2020». Pandemier var nevnt, men sto ikke øverst på listen. Få uker senere tok Korona-pandemien over hele verdens oppmerksomhet som den alt overgripende katastrofe.

Denne rapporten er et utmerket instrument til innsikt i alternative ulykker eller katastrofer. Noen av disse, for eksempel vannmangel, passer ikke for Norge, men andre passer bedre, for eksempel matmangel og ekstremvær.

Andre katastrofer

Klimakatastrofen står øverst både med konsekvens og sannsynlighet. 

Hele WEF-rapporten viser gjennomgående sammenhenger av ulike kategorier av katastrofe-områder: økonomiske, miljømessige, geopolitiske, sosiale og teknologiske. 

Koblingen mellom økonomi og politikk er særlig interessant. Korona-pandemien viser dette til fulle.

Å få samfunnet tilbake til det normale vil kreve et intimt samspill mellom politikk og økonomi. Noen ser på denne oppgaven som en gylden mulighet til å rette opp skjevheter. Andre advarer mot at utviklingen kan gå i motsatt retning.

Politikk

For ca. 50 år tilbake kom John Kenneth Galbraith med en kraftig advarsel mot utviklingen i USA. Han omtaler den tilfredse majoritet som ikke vil betale mer skatt og som gjerne ser at myndighetene er passive, og fortviler over de skremmende konsekvensene. Boken er ugitt på norsk: «Den tilfredse majoritet». 

Det er sterke krefter i samfunnet som vil deregulere både økonomiske og tekniske områder. I USA har dette ført til monopoler og karteller. Eksempler er flyselskaper, mobil, internett, bank og medisin. Farmasøytisk industri har klart å stenge grensen mot Canada for import av rimelige medisiner. Denne prosessen er støttet både av Sentralbanken (Fed) og Donald Trump. Resultatet er en økende forskjell mellom fattige og rike. 

Om vi ikke passer på, kan dette skje også i EU og i Norge. Kartellene har meget effektive korridor-politikere.

Økonomi

Adam Smith (1723 – 1790) utga i 1776 «The Wealth of Nations» og ble dermed grunnleggeren av sosialøkonomien. Noen år tidligere utga han The «Theory of Moral Sentiments». Han var i utgangspunktet professor i etikk. Her gir Adam Smith uttrykk for at mennesket blir mer etisk bevisste gjennom sosial innsikt og fri konkurranse. Men i Wealth of Nations framholder han at det må finnes en rettsstat som ivaretar kontraktsrett og eiendomsrett. Galbraith har dokumentert hvor viktig dette er.

Rettsstaten

Rettsstaten skal ha klare og kontrollerbare rammer for økonomiske, tekniske og andre aktiviteter. Å ivareta svake grupper er også en sentral del av fellesskapets funksjon. Rettferdige skatter for å ivareta alt det som enkeltpersoner og bedrifter ikke tar seg av, bl.a. forsvaret, utdannelse og grunnforskning.

På enkelte områder er vi i grenselandet for hva som er samfunnsetisk akseptabelt. Ett av disse er skatteparadiser. Eva Joly sier at verdens fattigdom ikke kan løses uten at vi blir kvitt skatteparadisene. Likevel er de juridisk aksepterte. 

Etter korona-pandemien

La oss ikke være for optimistiske når det gjelder samspillet mellom politikk og økonomi i oppbyggingen etter koronapandemien. Rettsstaten må skjermes fra særinteresser. Vi må bygge på erfaringer, visdom og samfunnsetikk. 

Beredskaps-utfordringen

Den viktigste del av beredskapen er kunnskap. Global Risks 2020 inneholder et vell av innsikt i de ulike kategoriene av risiko-hendelser. Å systematisere de viktigste delene av denne innsikt vil gi et godt grunnlag både for å dimensjonere beredskapen og best mulig takling av katastrofen når den oppstår. 

Seniortanken

Torvald Sande, Njål Kolbeinstveit, Kjell Traa, Ivar Sætre, Hjalmar Inge Sunde, Gunnar Berge, Jostein Soland, Egil Harald Grude