En framtidsrettet energi- og klimapolitikk
Om framtidsrettet energi- og klimapolitikk. Publisert i Stavanger Aftenblad den 11.januar 2018, under tittelen ” En fremtidsrettet energi- og klimapolitikk krever bedre faktafortåelse og nye tanker“.
Om utslippsmålene skal nås, er neste generasjon av kjernekraft eneste realistiske alternativ når verdens energibehov vil øke og andelen av fossil kraft i verden vil gå ned.
- Energi- og klimapolitikk, som henger nøye sammen, må være kunnskapsbasert og ha et globalt perspektiv, dersom målene om bærekraftig utvikling skal nås.
- Dagens politikk er preget av mangel på kunnskap om energi og feil prioritering av tiltak, for å oppnå reduksjon i utslipp av klimagasser.
- Folk flest støtter fornuftige klimatiltak, ut fra føre-var-prinsippet, men mye «symbolpolitikk» skjemmer totalbildet.
Energi er grunnlaget for alt
Energi er det mest universelle i vår tilværelse. Den finnes i all materie og masse, er usynlig, vektløs, opptar ikke noe volum − den bare er der!
Hva energi egentlig er, er det mange forklaringer på. Den enkleste er kanskje at energi er det som «får noe til å skje» − i form av mekanisk arbeid, bevegelse, oppvarming, lys osv. Nesten all energi ender til slutt som lavverdig varme.
Vi utnytter energi ved at den omdannes fra en tilstand til neste, f.eks. at kjemisk bundet energi i et brensel blir til varmeenergi ved forbrenning, som igjen blir til mekanisk energi som driver en generator og vi får elektrisk energi.
I det daglige liv henter vi energi fra ulike primærkilder (kull, olje, gass, vann, sol, vind, osv.), som elektrisk strøm, mekanisk energi, oppvarming, kjøling. Det handler om å omvandle primærenergi til slike energitjenester, med minst mulig svinn og skade på natur og miljø. Dette overordnede premiss er alle enige om, men når det kommer til den praktiske gjennomføringen, og ikke minst hvordan vår energibruk påvirker miljøet rundt oss, er det et stort forbedringspotensial.
Det handler om energikvalitet
To like energimengder, f. eks.1 kWh elektrisk strøm og 1 kWh som varme, har ulik verdi, eller kvalitet. Det er mange ikke klar over. Mens elektrisk strøm har verdi lik 100, vil varmeenergi ha lavere verdi, avhengig av temperatur, f. eks. kan varme ved romtemperatur ha verdi mellom 5 og10.
Forklaringen er at elektrisk strøm har den egenskapen at den virkelig «får noe til å skje» (kan drive en motor eller en maskin), mens energikvaliteten i lavverdig varme kun bidrar til å opprettholde en liten temperaturforskjell (forskjellen mellom inne- og utetemperatur).
Mens energi som sådan, ifølge en av våre mest grunnleggende naturlover (også kalt energiprinsippet), ikke kan oppstå eller forsvinne (dvs. kan ikke forbrukes), er energikvalitet derimot noe som vi stadig forbruker. God energiforvaltning handler derfor om å utnytte energiens kvalitet best mulig.
Vi må stoppe sløsingen med energi
Det viktigste tiltaket for å redusere utslippene av klimagasser er å stoppe den gigantiske sløsingen med energikvalitet. Dette gjelder i første rekke fossil energi. Langt på vei halvparten av verdens fossile brensler brukes til ulike oppvarmingsformål, hvor ofte mindre enn 10 prosent av brenslets kvalitet blir utnyttet. Et godt eksempel på dette er utnyttelsen av norsk gass, hvor omlag halvparten går til oppvarming. Dette er elendig ressursutnyttelse.
Ved bruk av gass til kraftproduksjon kan derimot nær 60 prosent av gassens energiinnhold bli utnyttet. Dette er det mange som ikke har forstått, både blant norske myndigheter, miljøvernorganisasjoner, og bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (som stadig hevder at gass til oppvarming er best). Forklaringen er, som nevnt ovenfor, at elektrisk energi og varmeenergi telles likt, uten hensyn til forskjell i kvalitet.
Bakteppet for beslutningen om å rive gasskraftverket på Kårstø, som var blant verdens mest energieffektive i sitt slag, var i stor grad preget av forestillingen om at gasskraft er lite energieffektivt, stikk motsatt av virkeligheten.
Verden blir stadig mer elektrisk
Elektrifiseringen av samfunnet som nå brer seg i stadig økende tempo, bidrar både til økt energiutnyttelse og reduksjon i utslipp av klimagasser. Istedet for å bruke fossile brensler til oppvarming, benyttes elektrisitet til å drive varmepumper, som «løfter» gratis varme fra uteluft, vann og jord opp til romtemperatur, eller høyere.
Elektrifisering bidrar også til en enklere infrastruktur, fordi elektrisk strøm kan dekke de fleste behov. Dagens doble infrastruktur med parallell distribusjon av gass og strøm, som er tilfelle i flertallet av industriland, vil derfor bli overflødig, til beste for både miljø, risikoeksponering og god ressursutnyttelse.
For utviklingsland betyr elektrifisering å komme raskere à jour med resten av verden, tilsvarende som innen telekommunikasjon, hvor fastnett kan droppes til fordel for direkte overgang til mobil.
Økt tilgang på elektrisk strøm er i rask utvikling, ikke minst takket være økningen i vind og solkraft. Strømleveransen fra vind og sol er imidlertid ujevn, mens det hele tiden må være tilstrekkelig grunnlastkapasitet tilgjengelig for å sikre stabile leveranser. Dette er ennå ikke godt nok forstått. Overproduksjon av sol -og vindkraft har ført til milliardtap for grunnlastverkene både i Tyskland og Danmark.
Dette vil kanskje mange oppfatte som et «luksusproblem», til beste for miljøet, men løsningen på sikt kan bare bli at produsentene av variabel strøm må tilpasse seg markedet og bidra økonomisk til at tilstrekkelig grunnlastproduksjon av strøm er tilgjengelig på kostnadseffektiv måte. På lengre sikt vil trolig dette problemet bli mindre påtrengende, etterhvert som teknologien for lagring, «smart» distribusjon og bruk av strøm, utvikles videre.
Som følge av at andelen av fossil kraft i verden vil gå ned i tiden som kommer, og at det stadig blir behov for mer ny grunnlastkapasitet, er det ikke noe annet realistisk alternativ enn å komme videre med neste generasjon av kjernekraft, dersom målet om reduserte utslipp skal bli nådd. Denne problemstillingen er kraftig underkommunisert og bør komme på dagsordenen, heller før enn siden.
Folk flest støtter fornuftige klimatiltak
Vi i Seniortanken har litt ulike syn på klimautviklingen, om hvor mye er menneskeskapt og/eller hvor mye som skyldes naturlige variasjoner. Det vi imidlertid er enige om, er at det er stor usikkerhet. Vi er også enige om at i en slik situasjon bør føre-var-prinsippet gjelde, som igjen betyr å iverksette fornuftige tiltak som virkelig bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og luftforurensing.
Energieffektivisering, elektrifisering, økt produksjon av fornybar kraft, utfasing av fossile brensler til oppvarming, utfasing av kullkraft til fordel for gass, osv., er eksempler på slike tiltak, som garantert virker.
Det er også viktig å spille på lag med naturen, idet skog og annen vegetasjon, bare i Norge, hvert år tar opp CO2 tilsvarende rundt halvparten av våre samlede utslipp av klimagasser. Å spille på lag med naturen som klimatiltak, betyr også å iverksette tiltak som begrenser virkningene av ekstremvær, i form av flomsikring, beskyttelse av kraftlinjer osv. Kjøp av utslippskvoter er også et fornuftig klimatiltak som er med på å kanalisere penger dit hvor utslippsreduksjon kan skje mest kostnadseffektivt.
Vi har på den annen side lite til overs for ren «symbolpolitikk», i form av tiltak som vil ha liten, eller ingen virkning. Eksempler på detter er:
- Elektrifisering av norske installasjoner til havs, som på Johan Sverdrup-feltet, gir null utslippsreduksjon, ettersom spart gass til kraft og varme på feltet ender opp som salgsgass innenfor EU og blir brent der. Dette er også et skoleeksempel på manglende samhandling mellom EU og Norge, som har felles utslippsregime.
- CCS (Carbon Capture and Storage; karbonfangst og -lagring) er et rådyrt tiltak med utsikt til kun marginal virkning. Det illustrerer hvordan myndighetene er mer opptatt av å gjøre noe med utslipp som sådan, heller enn å konsentrere seg mer om årsakene til utslipp.
- Dekarbonisering av naturgass for å lage hydrogen til bruk som brensel er også å begynne i «feil ende». Naturgass er det reneste fossile brenselet vi har, og det er sløsing å prioritere denne type miljøtiltak, når kullkraft fortsatt er dominerende. I Tyskland står kullkraften ennå for rundt 40 prosent av strømproduksjonen. Det logiske er at gass overtar rollen til kull, og i stedet for overinvestering (med solid offentlig støtte) i vindkraft, burde det heller komme offentlige tiltakspakker for å avvikle kullkraften raskest mulig.
- Utbygging av sterkt subsidiert, kostbar vindkraft i Norge (som har overskudd av vannkraft), er sløsing med fellesskapets ressurser.
Framtidsrettet energi -og klimapolitikk må, summa summarum, være kunnskapsbasert og ha et globalt perspektiv, dersom målene om bærekraftig utvikling skal nås.
Leave a Reply
Want to join the discussion?Feel free to contribute!