Innlegg på TU nett 28.april 2026: https://www.tu.no/artikler/datasentre-sloser-fordi-kommuner-falbyr-billig-strom/571174
Datasentre gror opp som paddehatter over hele landet, stimulert av kommuner som tilbyr billige tomter og billig kraft. Utbyggerne takker og bukker og tilbyr arbeidsplasser og nye inntekter til kommunekassene.
På den annen side: Behovet for datatjenester øker eksponentielt og det synes urealistisk å begrense denne utviklingen.
Men lokaliseringen av datasenter er kritisk, sett i forhold til det ekstra kraftbehovet som trengs, for å holde dataservere og andre tekniske komponenter i et datasenter, nedkjølt.
Et enkelt overslag viser at det kan være mulig å oppnå minst 20% reduksjon i kraftbehovet, ved å lokalisere datasentre langs kysten, hvor det er tilgang på kaldt sjøvann til kjøling.
Velger billigste løsning
Et datasenter er et sentralt mottak for å lagre, behandle og distribuere enorme mengder med data og for å kunne utføre disse operasjonene, kreves store mengder elektrisk energi. Men når «strømmen» har utført sitt datatekniske «arbeid», går tilnærmet all tilført energi over til varme, som må bortføres.
Nesten uten unntak er datasentre som bygges i Norge, basert på friskluft-kjølig hvor kald uteluft blåses inn og oppvarmet luft suges ut, alt drevet av kraftige vifteanlegg. Dette er den billigste, men også en svært ineffektiv kjølemetode, målt som PUE (Power Usage Effectiveness), dvs. forholdet mellom totalt kraftforbruk og strøm som faktisk brukes av dataanlegget.
Den suverent mest energieffektive kjølemetoden er direkte væskebaserte kjølesystem, hvor vann sirkuleres i direkte kontakt med IT-komponentene og varmeutvekslingen kan skje til kaldt sjøvann. Forklaringen er at vann fjerner varme langt mer effektivt enn luft (rundt 3000 ganger mer effektivt).
Forskjellen i ekstra kraftbehov mellom luftkjøling (PUE typisk mellom
1,2 – 1,4) og direkte væskekjøling og kaldt sjøvann (PUE = 1,1 eller mindre), vil derfor kunne bli i størrelsesorden minst 20%.
Kraftbehovet til norske datasentre i dag utgjør rundt 2 TWh/år, men er ifølge prognoser forventet å bli fordoblet innen 2030 og kanskje nå 10-12 TWh/år innen 2050.
Basert på denne prognosen, vil ekstra kraftbehov som følge av ineffektiv kjøling, kunne bli i størrelsesorden 270 MW i 2050.
Datasenter bør lokaliseres langs kysten
Det er i dag nærmest fritt fram for kommuner, i samarbeid med nærings-interesser, å lokalisere datasentre hvor som helst i landet, hvorav de fleste ikke har tilgang til kaldt sjøvann, som er et av våre fremste fortrinn.
Datasenter hører ikke hjemme i innlandet, selv om argumentet er nærhet til store kraftverk. Lokalisering langs kysten bør være det logiske valget, med rikelig tilgang på kaldt sjøvann til kjøling og hvor havet kan bli resipient for spillvarmen, uten vesentlige skadevirkninger.
Det er grunn til å etterlyse en nasjonal plan for lokalisering av datasenter, hvor effektiv energiutnyttelse stilles opp som det fremste kravet.
Utnyttelse av spillvarme – mest «spill for galleriet»
Alle utbyggere av datasenter fremholder gjerne at spillvarmen fra et data-senter er en ressurs som kan utnyttes, til fjernvarme, oppvarming av driv-hus eller basseng for fiskeoppdrett osv. Dette er lettere sagt enn gjort.
For det første er varmemengden så stor, at det kun er mulig å tenke seg at kun en bitte liten brøkdel kan bli utnyttet.
Dernest at temperaturen er for lav, særlig ved luftkjøling av et dataanlegg, hvor temperaturen på luften som går ut, typisk er kun 10 – 20 °C høyere enn temperaturen på luften inn.
Utnyttelse av spillvarme ligger best til rette ved direkte vannkjølte dataanlegg, hvor vanntemperaturen ut kan være i området 50 – 70 °C.
Ved varmeutveksling til en separat varmtvannskrets, er det realistisk å oppnå vanntemperatur på 40 – 50 °C, som deretter kan oppgraderes til
100 °C (eller mer), i industrivarmepumper.
Utnyttelse av spillvarme griper også inn i lokalisering av datasenter, som helst bør ligge i områder hvor det er lagt til rette for fjernvarme, eller nært industrianlegg som har behov for store mengder varme.
Men oppgradering av spillvarme koster og spørsmålet er hvem som tar regningen. Her bør vertskommunene til datasenter bli flinkere til å stille krav, men faren er stor for at ønsket om utnyttelse av spillvarme, mest forblir et «spill for galleriet».
Seniortanken – Kjell Traa, Hjalmar I. Sunde, Ivar Sætre
