Innledning
Gunner Berge peker i RA den 1. februar 2016 på de tre viktigste elementer for integrering av våre innvandrere som får innvilget asyl, språkmestring, sosial integrering og arbeid. Hvordan skal vi klare integreringen i praksis når arbeidsløsheten stiger og antall asylsøkere overgår alle våre tidligere prognoser?
Tiltak
Her må mange være med å dra lasset sammen. Samtidig må tiltak overfor innvandrere ikke konkurrere med nasjonens arbeid for å motvirke vanlig arbeidsløshet.
Asylsøkere som har fått opphold, får penger av NAV. Det må knyttes en arbeidsplikt til utbetalingen, og NAV må formidle arbeid. Hva slags arbeid kan tenkes for personer som ikke mestrer norsk? Kan vi finne modeller som favner alle de viktige elementene? Det er faktisk mulig.
Vi kan etablere ordninger som tar mønster etter lærlingeordninger, men med langt lavere ambisjonsnivå. Virksomheter av alle slag, små eller store, kan ta inn en eller flere asylanter med oppholdstillatelse som står uten arbeid. Da blir de med på integrasjonsprosessen på en inkluderende måte. For betaling fra NAV, kan asylanten utføre forefallende arbeid av en art som ikke krever kompetanse. Det kan innledningsvis være å tømme papir, gi en hjelpende hånd, gå ærender eller gjøre ekstra ryddearbeid. Det kreves at den enkelte møter opp ved arbeidstidens begynnelse og går når arbeidstiden er slutt. Virksomheten selv organiserer hvordan den skal ta i mot vedkommende og lede han/hun inn i rutiner og miljø. Etter hvert som språket blir bedre, kan oppgavene endres. Individuell fagkompetanse kan komme til sin rett, og den enkelte vil kunne søke jobber på vanlig vis. Meningen er en tidsbegrenset. ordning. Selvsagt er der ulemper med ordningen selv om utgiftene dekkes av NAV. Men ordningen gir gevinst sett i et samfunnsperspektiv. Dagens folkevandring krever at vi må tenke nytt og fordele oppgaver hvor hele næringslivet er med fra første stund. Lykkes vi ikke, vet vi at vi får andre og verre problemer.
Hva oppnår vi og hvordan?
Vi oppnår at arbeid gir penger. Språket læres fortere, og opplæringen fordeles. Norske verdier og arbeidsvaner formidles, og asylantene blir kjent med nordmenn gjennom et arbeidsforhold.
Virksomheten selv må etablere en avtale med NAV og ta i mot vedkommende på en positiv måte. Ansatte må møte vedkommende med tålmodighet og bruke litt tid på å hjelpe med språket. De må være kreative hva angår jobber og huske at flere kan ha kompetanse som kan nyttes om de behersker norsk.
Fra offentlige myndigheters side må det ryddes vei for at slike ordninger kan komme på plass. Arbeidsavtaler må formidles på det språk som vedkommende behersker og hvor rammene trekkes opp for hva som forventes for de ytelser som gis. Meget avgjørende fremover er å motivere virksomheter til å ta i mot en asylsøker for en periode ut fra samfunnsnyttige kriterier. Mor Norge har en svær utfordring fremover! Den må vi være sammen om.
Hjalmar I. Sunde
Hafrsfjord